Usmakelig hvitt..

God morgen der ute 🙂 Håper søndagen er god så langt.

Her våkna Ludvik og jeg opp til enda mer snø, siden det skal snø mer eller mindre hele den kommende uka – så er jeg stygt redd for at jeg kan komme til å drømme om det. Såkalt mareritt. Det kan rett og slett bli ufyselig.

Men det går jo ikke an å skrive om snø hele uka, så kanskje en skal slå til med å si meter’n med det samme, for å bli ferdig med det?! Og da samtidig legge ved en liten notis om at vi er lei. Mektig lei! Nå ønsker vi oss fine solrike vinterdager, av den typen vi kan se på riktig mange postkort (for mye å håpe på vår enda vel)

Nei i dag blir det vel å «basa» litt i snøhaugen igjen, se litt på våre håpefulle atleter i OL, og kose meg litt med å lese flere fine innlegg her inne. Så kommer vel gemalen hemmat – og da får jeg vel enda en dose snø, verbalt servert, og muligens i form av noen fargerike bilder. Ha ha. Farger ja. Dem har hatt mer enn nok av snø å leke med har jeg skjønt. Sånn sett er jeg nå glad jeg er her. Hjemme. Så lei som jeg er av snø nå, så hadde jeg ikke hatt mye glede av å bli med oppi fjellheimen. Huff 😉 he he.

Til neste innslag: Lag deg en fin dag. Og til alle mødre, min egen især – ja og a svigermor – god morsdag 🙂 Og skulle du ønske litt ekstra tullball i mellomtida – så er vennskapsdøra åpen på jernbanefrua – Snapchat.

– som spjelker døra og drar for gardina 😉