Det utarter seg dette her..

God morgen der ute 🙂

Håper natten var snill, og at dagen smilte mot deg da oppstandelsen slo til 😉

Ikke det?! Isåfall, ikke her heller. Speilbildet mitt geipa da jeg møtte meg selv i det, så da hadde vi en liten seanse da! Jeg smilte, og jammen smilte ikke speilbildet tilbake. Så enkelt er det….?! Ikke det nei?!

Det har blitt så kaldt nå, det utarter seg dette her nå. Kaldere og kaldere, ute altså. Surra meg max inn, rett før det var ergonomisk upraktisk å gå tur i går kveld.

(Snap bilde)

Men det var da både stjerneklart og månelyst, fortsatt ute. Og det knasa så fælt der vi gikk – at det var ugreit å skravle.

En fin kveld var det, og natta var etter det jeg kan huske god. Men det har snudd om til kaldt, noe denne skrotten liker dårlig. -14 lyste mot meg da jeg tredde på meg pysjamasen for natta. Ja, jeg liker å ha vinduet åpent jeg. Litt sånn på gløtt, men siden det da er kaldt – så kler jeg på meg.

Aldri helt skjønt detta der, en kunne jo bare lokka vinduet, så hadde og gemalen fått det som han helst vil når det er så kaldt 😉 men jeg liker frisk luft hele natta. Ok da. Vi deler på det.

Gemalen er for lengst i gang med arbeidsdagen, Ludvik og jeg henger pittelitt etter med å finne godfølelsen. Kroppen min hater kulda. Stiv som en stokk er jeg om mårran som det er, men kulda gjør det verre. Er dessverre langt i fra aleine om det. En av de kroniske gleder har jeg skjønt. Etter 20 år i gamet begynner det hvert fall å demre ett å annet!

Flere ganger har jeg fått høre at jeg er, eller må være «for god til å være sann» ?! siden jeg smiler støtt, og tilsynelatende aldri har en dårlig dag?! Noe jeg jo har, som alle andre.

Men altså, hva skal og kan jeg gjøre?! Sånn jeg ser det har jeg to valg. Enten la alt sammen dra meg nedover, eller så må jeg finne humoren i det hele og hale meg opp. Jeg tviholder på det siste. Jeg må opp! Trives ikke «der nede» Ser jeg noe snodig ut der jeg krangler med sokkene, ja så ler jeg av det. Enten jeg egentlig har så innmari lyst, eller ikke – høres kanskje dumt ut, men det hjelper meg…..

Å prøve å se meg sjøl sett utenfra, der jeg haler og drar en sokk oppover, i en noe skeiv stilling – fordi jeg ikke får beinet høyere. Enten skal enda stå bak ordet høyere, eller den dagen. Det veit jeg skjelden der og da.

Men galgenhumor og ironi hjelper meg. Ringvirkningene av et smil og latter er undervurdert. Selv om den er halvhjerta og min egen. Der er forklaringa til deg som sa det over her! Jeg kjemper mine kamper, som du kjemper dine. Det er nemlig ikke hver dag smilene kommer like lett. Jeg må jobbe for dem innimellom, men i all hovedsak er det sånn jeg er. Jeg er, og velger å være et lystig menneske. Velger å tro det er et resultat av å ha vært igjennom verre ting, men vite gjør jeg ikke.

Nå tror jeg ikke at noen velger å være det motsatte heller. Det var bare min måte å si dette på, så misforstå meg rett. Vi er så ulike, og det er en del av sjarmen i helheten. Men kanskje… Kanskje den setningen jeg fikk, som jeg nå har svart på her kan være et tips til deg eller den som skulle trenge?!

Uansett er en ny dag i gang, og det er fredag. Verdt et smil bare det. Selv om gemalen har arbeidshelg, og det blir stille og rolig. Kommer sola så skal jeg jammen sette meg ut med boka mi, nyte hver stråle som når meg 🙂 til det blir for kaldt.

Noen går av vinterferie, omegnet her går på! Ønsker deg en super dag uansett. Nyt den så langt det går.

Jernbanefrua..

– som lader opp til lesehelg.