Tiddeli torsdag..

«Lille speil på veggen der, hvem er den frua i vrange klær?»

Så er en ny dag i gang, og jeg startet den likesågodt med å kle på meg bak frem. Sånn er det vel med den typen gensere, som har nesten like mye pynt på baksiden som fremsiden. Så jeg fikk den over knollen feil vei – og det merket jeg faktisk ikke før nå i sta da den var litt trang i halsen. Snu på «flisa» da å få det vrange rett. Høres ut som en prima strikkeoppskrift spør du meg 😉

I dag er en ny soldag i brøtte. Gemalen er på jobb, tuppet ikke borti noe som helst (det jeg vet) på morgenen, så jeg sov til min egen klokke ringte.

Joda, jeg har på klokke hver eneste dag jeg, samme hvilken dag det er – ligger jeg for lenge blir kroppen ordentlig grinete, om sjela får nok hvile blåser kroppen en lang marsj i for å si det pent! Så etter noen års prøv og feil har jeg noenlunde funnet grensa, og velger å holde meg til den selv om jeg virkelig kunne trengt mer søvn innimellom. Får likevel mest ut av dagen på den måten. Så der er svaret til alle dere som kjenner meg – og stadig lurer på hvorfor jeg sitter å «gaper» i tide og utide. En blir nemlig voldsomt sliten av sånt! Sånn er nå det. Ikke noe jeg velger å bruke mange ord på ofte her inne.

Dagen i dag får nok delvis bort i å rydde vekk klær så jeg får snurret et par vask til. Veldig godt å få det unna, du som besøkte meg i går leste nok at jeg lokka døra til vaskemaskinen noen dager for å nyte sol – vel, så lenge jeg lokker den døra, så er den lukket for å si det sånn 😉 klesvaska hopper ikke inn i maskina og snurrer seg ren sjøl, det er nå helt sikkert. Så nå tar jeg et tak, håper jeg kommer ajour i løpet av….?!

Mine formiddags og kveldsinnlegg har etter hvert fått en vane ved å bli typ dagbok og oppdateringer av hverdagen og tullball har jeg merket. Det har jo blitt en koselig greie det – så kan midtpartiet ofte noe inneholde noe helt annet. Pussig hvordan en blogg nærmest former seg selv med og rundt en, man tenker kanskje sånn og sånn – så sklir det inn i en noenlunde fast rytme. Det merket jeg godt på tirsdag hvor en del havnet utenfor normen. Det er da jeg tenker at blogg er en del av oss bloggere 🙂

Jeg får stadig høre, når en og annen forteller meg at den leser mine innlegg til en te og kaffekopp, noe som er veldig koselig for meg å lese. At jeg skriver så koselig at det er noe å hygge seg med til en kopp varmt – varmer meg.

Håper dere koser dere med denne morgenens bidrag til kaffeslabberas, dere får «lov» til å dele meg videre til andre kaffeentusiaster, hvis dere vil. Det er bare hyggelig 😉

Men min kopp er akkurat nå tømt, det er vel en klar beskjed om å lette kroppen opp fra stolen og enten fylle på mer i koppen, eller å sette i gang med gjøremål.

Lag deg en fin dag så lenge.