Paradis..

«Lille speil på veggen der, hvem er den trøtte i andre enden der?»

Gårsdagen var fin på mange vis. Jeg fikk gjort mesteparten av det jeg hadde sett meg ut at jeg skulle få til, og bra er nå det. Er så kjedelig å sitte å se på alt en skulle ha gjort – jeg er ikke typen til det over tid, blir litt grinete innad rett og slett.

Gemalen fikk med seg min «bragd» og kom hjem fra sistetur med en fin gjeng røde roser. Jeg kan bare snakke for meg selv, men for min del tok jeg gjerne en slik storrengjøring hver uke. Den typiske helgevasken hver fredag. Hver eneste fredag helt til jeg plutselig ikke greide det mer, selv om jeg ville aldri så mye så ble jeg litt etter litt «tvunget» til å omstrukturere meg. Dele opp, ta litt og litt hver dag hele uka. Sånn har det vært noen år nå. Alt blir en vane, med tiden. He he.

Jeg liker å ha det rent og ryddig rundt meg, så at jeg ikke greide å ta alt på en dag – ja det gjorde noe med meg. Selv om jeg liker å ha det rent og ryddig – så synes jeg jo ikke at det er så himla moro å gjøre husarbeid hver eneste dag, men sånn er det nå. Og at jeg i går hadde en såpass god dag at jeg fikk gjort veldig mye gikk altså ikke upåaktet hen, hos den jeg deler postkasse med. Den som ser mye mer enn jeg tror, den som vet hvordan jeg fungerer nesten bedre enn meg selv. For jeg vil, jeg vil så mye mer enn jeg får til. Sta som et esel, og lærer aldri som det så fint heter. Det kan nok bli et helt eget innlegg det der. Kanskje det blir det også.

Uansett hadde jeg ikke forventet noe som helst – jo kanskje at han ville legge merke til det, men ikke så veldig mye mer enn det. Så kommer han altså hjem med denne gjengen her. Skal nok ta mange bilder med blomst eller blomster i dag.

Snilleste gode gemalen min ❤

Nå har endelig snøen nærmest forsvunnet her i brøtte (bakken) og vi kunne da endelig gå en litt annen runde til kvelds. Mens vi slentrer bortover fikk jeg plutselig se at noen barn har tegnet seg paradis i gaten med kritt. Jeg ble brått som et barn igjen – måtte jo teste, men så fikk jeg se at det var da noe snodig med denne her?!

Da jeg var liten tegnet vi som regel de som gikk opp til 9. Vi tegnet 1,2,3 så 4 og 5 ut til sidene, 6 for så å tegne 7 og 8 til sidene før det hele buet seg rundt med 9.

Denne gikk til 13, så var det gangetabellen og mattestykker uten svar på sidene. He he. Er dette noe nytt, eller er det fantasien og dagens lærdom som har fått sin plass på asfalten?

Morsomt var det å se uansett. Og at paradis ikke har gått av moten. Det var jo ganske moro husker jeg.

I dag er jeg litt lemster og veldig sliten, heldigvis sov jeg som en stein i natt. Så i dag skal jeg nyte hva jeg fikk gjort i går, mens jeg lader opp til ukens bok 😉 Er du klar for den?! Mens vi venter på noe nytt kikker jeg meg litt tilbake i serieroman verdenen. En liten perle er lest.

Lag deg en så fin dag som mulig så lenge.