Fysiske minner..

I det siste har jeg tenkt og ment at dagene har gått unna så fort. Det trekker jeg bittelitt tilbake i dag, hehe. Denne dagen syns jeg faktisk har gått veldig tregt så langt – til sammenlikning med andre dager. Mest sannsynlig fordi jeg venter på skapet som kommer hjem i kveld. Hehe.

Gikk du glipp av formiddagens innlegg om flatpakke som skal bli til skap, kan du lese det H E R =))

Jeg venter altså på at gemalen skal komme hjem med en flatpakke under armen, så frua kan få fortalt gutta sine hvor skapet skal stå. He he. Tørt, veldig tørt – men smil litt da, bare bittelitt.

Hittil i dag har jeg ryddet, vasket og fått bordet som sto der skapet skal bo – opp i andre etasje. Det passer ikke helt der oppe heller, men det er jo mitt bord (mer tørt) og da må jeg jo finne en plass. Enn så lenge får det stå der jeg satte det fra meg, når andre etasjen blir helt ferdig kan det hende jeg vil se ting litt annerledes, lov å håpe at det tar kortere tid å finne en løsning på det, enn det tok meg å komme på at det var skap som skulle til i stua (det tok meg nesten 6 år) Hehe.

Men fra spøk til alvor – er det noe denne frua har nok av, så er det bord. Salongbord. Bord med minner. Mange mange minner hører til hvert eneste ett, og da får jeg en voldsom diskusjon med meg selv. Jeg har ikke plass til så mange bord, jeg mener – hvilken husstand bestående av to mennesker har egentlig bruk for 8 salongbord? Nei foresten, 9. Gemalen hadde med seg 1……. Det ene har tilhørt den, og det andre den. Det baller på seg, og når frua tenker over kasus så har hun ikke hjerte til å kvitte seg med alle minner fra svunnen tid. Fysiske minner, med bein. Håpløs oppgave.

Heldigvis bruker vi jo noen av dem, og de fleste har, eller vil få sin egnede plass når alt blir ferdig.

Ja, jeg vet du leser bloggen min herr gemal, og skriver jeg ikke følgende under her, så får jeg vel høre det «hadde det bare vært med bord så» off ja, det gjelder veldig mye mer enn bord. He he he. Men jammen har vi kvittet oss med mye, på den gamle bloggen skrev jeg i fjor sommer at jeg, ja jeg – av alle mennesker spurte om vi ikke skulle få besøk av en container noen dager. Gemalen så nesten ut som en «abbor på land» da jeg spurte, og i løpet av tre små sekunder var den bestilt. He he.

Det gikk for seg i fjor sommer, og det blir neppe mindre krumspring den kommende sommer heller. Håpet er å bli helt ferdig med andre etasjen, og så smått begynne på neste prosjekt, samt ha litt fri. I fjor ble det ikke fri før gemalen på sensommeren fant en plank ved siden av senga si – da ble det ei litta kunstpause.

Men det første først. Skap. Om ca 5 timer er både gemalen og skapet hjemme, og kjenner jeg oss begge rett så er det skrudd sammen og på plass før dyna når øreflippene. Det er ikke et veldig stort skap ser du. Helst skulle jeg sikkert også begynt å stable inn i skapet, men, ja nei det.

Skal ikke skrive usannheter – så fortsettelsen på dette kvadet kommer nok i morgen. He he.
Ha en finfin kveld videre.

#minner #bord #skap