Vi skulle visst ikke…

Denne dagen startet nok med helt feil bein, for gemalens del var det ganske opplagt, men jeg kom visst tassende etter jeg også – for det fortsatte i fritt fall utover dagen. Vi gikk fra tynn kaffe til noe helt annet enn planene som egentlig var spikret.

Gikk du glipp av morgenkaffen så kan du, om du kjente at lysten til å lese kom sigende på – lese litt om det H E R =)

Mens frua gjorde seg klar for bytur gjorde gemalen seg klar for….. hagearbeid?!

Nesten ut av det blå hadde jeg blitt klar for en tur ut i den store byen, mens gemalen hadde fått på seg hage outfit. Av den typen som består av en slitt gammel jeans, med grønske, olje og ditto maling fra svunnen tid på, og en genser seende ut som et halvt koldtbord. Der sto han brått midt i hagen å gliste til meg som et spørsmålstegn – omtrent slik som en hane kan se ut rett før den skal til å gale – men med en rive mellom klørne.

Skulle vi ikke til byen da?! Skulle vi ikke på sånn «leie lanke» tur ute i sola, en slik tur hvor en stopper opp å kikker på fontenen vettu, prater litt om blomstene, knasker på en is og bare nyter jorda og verden litt. Vi skulle ikke det i dag vi altså?! Du ville røske og rive litt i hagen sa du?! Javel – den er grei den. He he he.

Mye kan tyde på at vi også har hatt en ørliten teknisk svikt på kommunikasjons planet. Kan fort skje det, når tanker og planer går i kryss. Bedre ble det jo heller ikke utover dagen.

Det var nå egentlig helt greit at det ikke ble noen bytur på oss, litt senere fant jeg ut at det pågikk et sånt sykkelritt i byen, en passe stor gjeng på sykler er uansett og åkkesom noe vi prøver å unngå å havne midt oppi – det har jeg nemlig prøvd på en gang før, det er ikke ofte jeg øver på jodling, men det var en slik dag. Så i dag var det nok skjebnen som ga oss et vennligsinnet tupp bak. Vi ble jo hjemme.

Da var det bare å sette seg rolig tilbake, og nyte varmen. Jeg liker varm dag. Nyter det med hele meg.

Men, så lenge klokka gikk så ble det visst ikke grilling heller, sånn må det jo nesten gå – når våre hjerneceller ikke møter hverandre på noe som helst tidspunkt eller sted. Maten kom opp av fryseren alt for sent da begge nok trodde at den andre hadde tatt det opp – velkjent fenomen, så den koser seg nå i kjøleskapet til i morgen – da blir det grillings på oss. Om det så regner. Ha ha.

Så ikke ble det bytur, og ikke ble det grilling. Gemalen tok seg en liten butikkrunde, og det aller meste av det vi mente skulle hjem – kom hjem, selv om jeg ikke skjønte halvparten av det han hadde skrevet på lista. Jeg forsto det når han kom hjem med posene – og takk og lov for at vi faktisk hadde et lyst øyeblikk når vi satte opp lista.

Det ble en herlig dag i sommervarme, i dag greier ikke jeg å klage på været et millisekund. Storkosa meg i hele dag, vi har tatt dagen med knuuusende ro. Og det samme gjør vi nok utover kvelden videre.

Noen dager er bare sånn, hvor vi begge to går litt rundt i tåka – tar alt som det faller seg. De dagene hvor ingen av oss tar videre ansvar for å følge med på oppgaver som skulle vært gjort og da ditto eventuelt passende klokkeslett for kasus.

Dager hvor både husets herr og fru har helt ferie oppi topplokket. Det er herlig – har du ikke prøvd det så er det vel verdt det. Bare la humla suse – alt løser seg til slutt uansett. Med den viten i pannebrasken går det mye lettere å slippe ned skuldrene. Det er en kjent julesang jeg siterer «det ble jul allikevel» og det blir det som regel med resten også.

Lag deg en så finfin lørdagskveld som mulig.

#idyll #avslapning #sol #humor #ironi #blogg