Over stokk og stein #2

Husker du den dagen da det gikk «over stokk og stein?!» her? Det var den 18.05 hvor vi fikk hele lasset med belegningsstein, byggesement å alt det andre – som skulle til naboen servert inn på gårdsplassen her, ja mens jeg satt på terrassen (les innlegget linken om du gikk glipp av det..)

I går skjedde det faderullan meg igjen altså.. Kniis.

På grunn av alt som har skjedd fant kroppen ut at hvile tross alt var en fin «bil» og jeg fikk sove, våknet litt senere enn normalen av en snap fra mutter – der det kun sto «Har du kjøpt mer stein?» og et veldig stort «ler så tårene spruter» glisefjes. Jeg tror jeg brukte 0,23 sekund på å sette dette sammen, lyttet et halvsekund, bekreftet bråk – og føyk opp.

Jeg nærmest løp ut på stua, kranglet unødvendig lenge med den lange gode morgenkåpen min som jeg røsket tak i opp ned, og ene armen var selvfølgelig vrengt etter siste gangs bruk – kan legge til at den er av typen rosa og hvit med sorte noter på – fikk den noenlunde på, å føyk ut på trappa.

Å jooooda – der sto det et lass, men ikke med stein. En kar sto å dro for kapellet på tralla si, klar for å komme seg herifra, mens jeg jogget lettere oppjaget av kasus ut på gårdsplassen. Se for deg en rosa flagrende typ indianer under regndans, eller noe liknende.

Dette her møtte meg.

«Dævenhanderdøttemeg» så sjeleglad har jeg aldri vært for en snap, for denne karen her hadde jeg aldri fått tak i om han ikke fremdeles sto der. Ikke en fornuftig lapp var det på dette lasset heller, mannen var utenlandsk og muligens litt desorientert, hvert fall i går. Sladdet alle merker på bildet for sikkerhets skyld.

Jeg fikk fortalt at han garantert hadde levert feil, for vi har forhåpentligvis isolasjonen trygt i veggene. Vi skulle jo ikke ha det. Altså, rett før oss da – i veien der han stoppet så holder de på å bygge et hus, snekkere å gode greier holder på der hver dag – hadde det ikke vært naturlig å spørre der uansett om det var rett sted eller ikke? Kunne jo fått en viss pekepinn på hvor han skulle hen i alle fall.

Han skulle ikke dit, han skulle hvert fall ikke hit – neida, han skulle lengst inn i veien her – i andre enden. Og fyren var i tillegg mobil…

Sladdet etter alle kunstens regler.

Og det var da jeg lo, jeg lo så jeg måtte gå inn å gjemme meg litt. Det var noen paller med diverse isolasjon altså, og han gaflet opp en og en – å dura oppover veien, stengte hele krysset med tralla si imens han dura opp og ned til det var tomt på gårdsplassen her. Minnet meg bare akkurat litt for mye om en «Doser» fra «Fraggleberget» bare at denne var gulkledd og blå. En flittig arbeidskar som beklaget så masse, mens jeg derimot så vel mest ut som en rosa «Gorg» for anledningen.

Lasset ble omsider flyttet, tok sin halvtime og vel så det, men jeg fikk meg en god latter i alt det triste. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. En del av det triste kan du lese om i innleggene linket inn i den fjerde delen H E R…

Lurer på om jeg må lage et skilt til søppelskuret vårt snart, et passe stort og bredt med tydelig tekst som for eksempel «du skal uansett ikke hit» eller «kjør videre, vi har ikke bestilt» eller et eller annet i den duren. He he.

Ja ja, nå er det en ny dag i brøtte, ny dag med nye tanker. Litt om kasus som foregår, men også i en annen retning. Det er en del som skjer rundt oss, en del som ga tanker allerede før Ludvik måtte forlate oss. Det er i grunnen nok om dagen, men prøver å smile å finne på ting.

I dag tenker jeg at jeg skal prøve å få ordnet meg en frisørtime, skulle hatt det for lenge siden – men har vært flink å utsette det. Veldig snart må jeg sette meg ned å lage noen kort også. Hobbyer er jo gull verdt når det er mye mellom ørene, så fremt en kommer i gang med det da.

Skal prøve å legge igjen hodet et sted, så godt det lar seg gjøre å finne på noe lystbetont.

Sorger og gleder hånd i hånd.

#humor #blogg