Himmelens ferske stjerne..

Gårsdagen startet godt, vi la i vei på vår planlagte utflukt. Ganske tidlig på veien hørte vi om en ulykke litt utenfor Arendal, denne meldingen ble gjentatt ved hver nyhetsopplesning og vi tenkte til slutt ikke noe større over denne ulykken, sånn rent bortsett fra at man forstår at mange nå angivelig hadde det veldig vondt og ugreit…

Vi var nesten fremme da «bomben» smalt, at det var hele Norges Vibeke Skofterud som hadde forulykket på en vannscooter. Jeg kjente alle hår på armene reise seg, jeg stivnet nesten der jeg satt – helt ut av det blå ble denne ulykken snudd om til å berøre store deler av landet vårt.

Alle som har et forhold til vinteridrett, eller muligens idrett generelt har nok et kjennskap til henne – og nå har hun tatt sats over siste bakketopp, opp mot nye høyder. Dit ingen av de kjente kan ta sekundering eller ljome ut hvordan det ligger an. Fortsettelsen på løpet må foregå uten flagget vårt på drakta, hun hadde lagt opp, men likevel.. Det er så trist!

Jeg er et følsomt menneske, ja det vil jeg si – det finnes en hard side og en myk side, alt til sin tid, men når slike ting skjer ja da går jeg litt «ut av meg selv» når mennesker hele landet kjenner til går ut av tiden, føler jeg at vi på en måte blir bittelitt pårørende alle sammen, selv om vi ikke er av den innerste eller mellomste krets. Hele landet blir på en måte en helt egen krets, som rammer inn ringene innenfor – vi kjenner til, det rører noe ved og i oss – føler med hele familien selv om vi ikke kjenner dem. Dette føler jeg at vårt land har vært gode til hele veien, det bor i oss å bry oss om!

Så, selv om jeg ikke kjente deg så vil jeg huske deg, smilet, engasjementet – ordene av dypere mening som siteres rundt omkring i disse timer. Jeg føler med familien din, vennene dine, mange av dem like kjente, og nasjonen vår vil ikke glemme deg. Hvil i fred varme gode sjel!

Ellers var gårsdagen vår av det fine slaget, vi fikk oss mange nye venner – et par på to bein og en hel del på fire. Vi fikk dekket vårt kosebehov med utallige pelsdotter, så herlige alle sammen. En veldig fin og lang dag og vi kom sent hjem. Bilder og mer om det kommer senere, vi er som sakt midt i en prosess, holder den tett og gleder oss til det som kan komme.

I dag skal vi igjen på vift, nok en dagstur starter hvert øyeblikk, og vi skal kose oss like mye i dag. Hurra for fine dager, de likes best.. Selv om jeg kjenner at jeg er sliten i dag.

Ha en god dag så lenge.

#vibekeskofterud #medfølelse #blogg