Siste Dans…

Som du kanskje vet glemte jeg igjen boken jeg holdt på med hjemme på kjøkkenbordet når vi reiste til fjells, så rekkefølgen ble med ett stokket om. Dette er en omtale av en bok jeg kjøpte i butikken rett før stigningen til fjellheimen, jeg angrer overhodet ikke på at jeg klorte tak i det siste eksemplaret av denne.

 
Ukens (første) bok: Siste Dans.
Originaltittel: The Last Laugh / 2018.
Forfatter: Tracy Bloom.
Utgitt av: Bladkompaniet / Vigmostad & Bjørke AS.
Litt mer inngående info: Pocketbok med fin font størrelse, tar det med da font størrelse varierer en del. Lett og ledig i hendene.

 Boken handler utelukkende om Jenny, snille gode Jenny som oppdager at hun lever på lånt tid.

Samme dag som hun får beskjed om uhelbredelig kreft med spredning til magen finner hun ektemannnen gjennom en del år i fri utfoldelse med en annen kvinne.

Jennys omkrets er variabel men hovedsakelig av smått egoistisk art. Barna i ungdomsårene hvor datteren er mer opptatt av å se flott ut samt unngå kjøtt, sønnen som sliter med angst, foreldrene hvor moren kun er ute etter pauser for å komme unna faren som har Alzheimer. Det er ikke bare bare å være Jenny.

Den eneste hun føler for å betro seg til er den aldrende Maureen på hjemmet hun arbeider ved. Marureen er en både livlig og konkret men veldig «søt» dame. Hun er den som tragikomisk faller og forstuer armen når hun vil holde rundt Jenny når alt er fortalt. Maureen får vite alt – og sammen legger de en omfattende plan. Både en plan over hvordan Jenny skal takle veien mot døden, men også hvordan hun skal omfavne og feire livet med en fest anno 1996. Året Jenny tviholder på, året hun møtte mannen sin Mark, året over alle år i hennes liv – om som hun på best mulig måte vil gjenoppleve anno 2016, før sykdommen får for stort tak.

Vi får være med på alle tanker, alle følelser Jenny sitter med. Det er til tider tøff lesning – klumpen føyk opp og ned i halsen, men jeg følte den dønn ærlig skrevet. Varm og med en helt herlig humor av både tørr og saftig slag, alt sammen bunner i en fest, en skikkelig fest som virkelig inneholder Siste Dans.

Jeg likte denne boken særdeles godt!

 Jeg likte veldig godt måten historien ble fortalt på, så godt skrevet at jeg nesten måtte ta meg selv i å tenke at den ikke er biografisk. Jeg likte måten karakteren / Jenny omfavnet tragediene, gjorde noe ut av dem og planla en fest sammen med Maureen – en fest for å feire livet! Jeg likte absolutt alt unntatt slutten, og med det mener jeg at jeg ønsket ikke at historien skulle slutte for oss akkurat der, men på den annen side så sluttet den jo akkurat der jeg som leser ville lest enda mer, på topp.

Jeg anbefaler naturlig nok videre å lese denne boken, især til deg som slukte Jojo Moyes triologien om Lou like rått som meg, og andre likesinnede gode bøker!

Dette er den første boken jeg har lest av denne forfatterinnen, og jeg håper virkelig at jeg kan få gleden av å lese mye mer av henne. Skal jeg trille en terning så får denne en klar 6 fra frua.. Nesten synd at en terning ikke går høyere, for dette ER virkelig en bok som får en til å tenke litt mer over det å verdsette livet her og nå = det viktige nuet ❤

Ønsker du å lese denne boken, så håper jeg du finner den i en dagligvare eller bokhandel nær deg..

Pssst: Neste bokomtale kommer allerede på torsdag! Frua har som nevnt fått lest en del de siste dagene – så er du på jakt etter en eller flere gode bøker til deg selv, eller kanskje noe til et barn?! Ja da er det bare å følge med på bloggen min utover. På torsdag kan du få lese om boken som lå igjen på kjøkkenbordet mens vi var fjellfolk. Hehe.

#bok #lese #bokomtale #bokanmeldelse #feelgood #forlag #tracybloom #sistedans #bladkompaniet #vbforlaget #bokblogg #blogg