Så mye hadde jeg..

// Ukens bok til omtale ble gitt meg av Gyldendal forlag.

Jeg mottok denne boka midt i siste finish av «hobbyhula» så du kan tenke deg hvor mange kvelder jeg har kost meg med biter av denne – før den nå er ferdig lest og du skal få lese noen ord om den =)


Denne viste seg å være en innertier for meg å lese mens jeg holdt på med rommet. Helt perfekt for deg som liker å lese et kapittel eller så i slengen. Vil du vite hvorfor?! Les videre…

så mye hadde jeg, en roman av trude marstein

 Ukens bok: Så mye hadde jeg, av Trude Marstein.

Utgitt høsten 2018 av Gyldendal. Boken er innbundet, men jeg syns den var lett å grei å holde i. Jeg likte fontstørrelsen – og mellom permene finnes 432 sider som bare venter på å bli lest.

Jeg gledet meg veldig til å lese denne her for baksiden fortalte meg så «lite» men samtidig mer enn nok til at jeg ville være med på denne reisen..

 

omtale av jernbanefrua

 

Boken handler kort fortalt om om «Monika» og hennes liv sett med hennes øyne. Grundig destillert gjennom nær 50 år. Fra hun er 13 får vi som leser være med gjennom hennes detaljerte versjon av livet og dets krumspring til hun er godt over 50 år. Vi får familiedrama, personlige utfordringer, følelser – kjærester, mange kjærester, utroskap og barn – for å nevne noe.

 

 Det er kanskje ikke historien i seg sjøl som gjør denne boka unik, men måten den er skrevet på gjør den nettop det!
Så mye hadde jeg!

 

Det intime i alt og alltingMarsteins kjærlighet til ord som rett og slett klistrer en sjøl som et klistremerke med veldig sterkt lim til sidene. Skildringene av karakterene, innlevelsen, et svært godt detaljert nærmiljø. Det meste ved denne boka gjør den så langt fra kjedelig som den rett å slett kan komme – såpass at det er vanskelig å dele det opp i noe konkret.

Boka er satt sammen av mange herlige kapitler, noen år av karakterens liv for hvert kapittel. Ved å lese boka på denne måten ble jeg med på et helt annet vis. Det skjedde en hel del mellom linjene og kapitlene, en del fikk jeg oppsummert i starten av hvert kapittel – mens jeg «kjente» på hva mer som hadde skjedd mens jeg leste videre. Jeg ble nysgjerrig og jeg ble filtret inn i historien som en «flue» på veggen. Nesten som at det var til meg Trude Marstein skrev. Jeg leste kapittel for kapittel å rakk å «tygge» litt mellom hvert eneste av dem – på en positiv og god måte.

Jeg satt igjen med følelsen av at denne boka var viktig. Det var noe viktig som skulle leses, og på en måte som et stykke tykt dokument som ikke må gå tapt i fremtiden. Oppfattelsen av livet og alle følelsene livet kan gi oss, mens vi lever det!

En bok jeg syns det var veldig lett å bli grepet av. Jeg kjente veldig godt på følelsene karakteren gjennomgår i livet via Trude Marsteins stødige hånd. Veldig gjenkjennelig, men på samme tid nesten rikere skrevet enn vi sjøl tenker fra dag til dag. Jeg følte blant annet på at «Monika» er en lidenskapelig sjel som til tider føler seg ensom i livet. Ikke fysisk ensom for hun er sjelden singel eller aleine. Hun har mange kjærester og får et barn som blir annerledes enn henne. Man får lese om følelsen av rastløshet, og det at en ikke riktig føler at en «hører hjemme» eller passer helt inn noe sted, alt sammen på en veldig godt skildret måte.

Denne må jeg si er noe helt for seg selv. Jeg hadde ikke lest noe av Trude Marstein før, men jeg likte veldig godt at jeg fikk følge karakteren akkurat på denne måten, igjennom så mange år og disse fasene av livet hennes – fra 70 tallet og oppover. Hvordan hun etterhvert bryter ut av skolen, ender opp som lærer, så går over til tekstforfatter for å nevne noe av det hun går igjennom.

Frua gir som det ene bildet sier boka terningkast 5. Rett å slett fordi at en 6-er ikke gir meg noe mer å gå på. Vel verdt å lese for deg som liker romaner, gjerne av typen som kan lede til egne fine refleksjoner, gir rom for gode tanker ut i fra eget ståsted…

 

jernbanefrua.com

#sponset #gyldendal #forlag #såmyehaddejeg #trudemarstein #bokomtale #bokanmeldelse #roman #lese #leseglede #bokblogg #blogg       

10 kommentarer om “Så mye hadde jeg..

  1. Takk for nok en gang et godt tips der din skildring i seg selv verdt å bare få kjøpt boka og begynne å lese. Jeg kjente godt på det du beskriver som «at en blir flue på veggen og observerer det som skjer». Bare det i mine øyne sier noe om forfatterens evne til formidling, det å bli så grepet og å synke inn i historien «så følelsen av å være tilstede» gir rom for hjernen å reflektere senere. Kjenner jeg drømmer om å bli en sånn typ selv jeg en dag….. jaja, neinei…. men frua ønskes en alle tiders fredag med mye glede og gode stunder<3 sender en klem over jordet, over tretoppa og elva her helt frem til deg<3

    Liker

  2. Orkidedatter: Takk for det snille deg ❤ hadde ikke lest noe av Marstein før, men jeg tenker at jeg nok vil lese noe etter denne :-)) Du har evnen til det du også kan du skjønne – på din måte. Håper du har hatt en alle tiders morgen og at dagen bare blir bedre ❤ Klem

    Liker

  3. Om jeg ikke allerede hadde kjøpt boka, så hadde jeg fått lyst til å kjøpe den etter å ha lest din anmeldelse! Veldig bra skrevet! 🙂 Jeg har så vidt begynt. Må si at jeg allerede har erfart mye av det du beskriver så godt her! 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar til Jernbanefrua.. Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s