Telefonsurr og mangel på sengehest…

Hei hei verden, denne dagen har ikke bare jogga avgårde, men løpt, rett å slett. La meg fortelle et lite drypp fra en onsdag her i brøtte.. Trekk pusten med meg, for detta går i hunderogett 😉

Først må jeg likevel hoppe noen måneder bakover i tid for at det skal bli en snasen sammenheng i alt detta her.

Samtidig med at denne bloggen så dagens lys kjøpte jeg en såkalt «frumobil» tenkte det ville bli veldig moro å ha en egen «dings» tilknytta bloggen og tanken var og er god den – hadde det bare ikke vært for at vi blei «uvenner» fra første stund. Eller, jeg blei ikke noe fortrolig med den da, helt motsatt av privaten på en del ting, og den syns ikke det var noe gøy å «leke» i programmer eller publisere noe. Så med det blei det dobbeltarbeid ut av det. Lagde alt som var med privaten, sendte det over til «frumobilen» å krangla en halv evighet og et kvarter for å få noe publisert. Tromle tromle. Sånt blir det hverken moro eller noe som helst av, ikke for en halvt utålmodig sjel i alle fall.

I går kom så endelig den dagen hvor jeg bestilte meg ny telefon på privaten, den gamle er nesten like god – litt dårligere batteri men ingenting feil med den sånn sett – tanken var jo klar, og med det har den gamle i dag tatt over som «frumobil» og lykken står altså i taket. Hvis jeg sier at jeg er veldig dårlig på å slette bilder så skjønner du kanskje hvorfor jeg ville dele disse her. He he, det er ikke ryddig «rå» å finne frem i privaten så lenge alle bildene til bloggen ligger inneklemt mellom alt som er, samt at jeg altså ville ha fruas snap og Instagram på den – koselig kontroll med andre ord.

Den nye telefonen kom på døra her litt etter klokka 10 i dag, å da satte jeg i gang med å flytte meg til den nye, og alt som har med bloggen å gjøre til den gamle. Midt i alt detta her sto gemalen opp å skulle stikke opp bakken å installere mutters nye seng med gavl å gode greier. En sånn snerten sak i 3 deler, to sengedeler med oppbevaring og gavl. Alt sammen sto på hengeren ute her da den blei henta seint i går. Jeg tenkte jo som så at jeg kunne «fikle» videre med mitt mens han hadde det litt moro med å skru sammen ditten å datten på senga, men neida.

Jernbanefrua har Instagram, å på den gamle frumobilen hadde jeg et kontantkort, så lur som jeg var så plotta jeg inn det telefonnummeret på Instagram…. Det funka jo greit det – helt til operatøren for to uker siden sendte en melding om at kontantkortet ville bli deaktivert om jeg ikke putta på noen kroner – noe jeg ikke hadde en eneste plan om siden jeg blei lovet at så lenge det fortsatt var kroner på det (de 50,- som fulgte med den gangen) og nummeret var aktivt så kom det aldri til å bli stengt. Så når den meldinga kom blei jeg smått irritert, men ok – skulle fint greie meg uten det nr, frumobilen har tvilling datasim så jeg var uansett «redda» men selvfølgelig var det akkurat 2 uker siden i dag.

Nummeret blei stengt, jeg prøvde å logge meg på Instagram før jeg hadde logget av på den gamle = mystisk innlogging, vennligst verifiser…….f….n…. Hvor mye flaks er kvota for en dag tru?! Jeg måtte leite opp litt assistanse, det var ikke så lett det heller. Før du må legge deg fordi det blir for mye å lese så kan jeg si at jeg greide å knekke nøtta, men det var ikke operatørens skyld altså – den ønsket fortsatt at jeg skulle putte penger i kortet.

Midt i det her ringer gemalen..

«Duuuu, du kæinn itte komma opp å hjølpe meg litt mæ den senga?……» Joda, klart det, to og et halvt sekund så er jeg der. Må bare sånn å sånn først……

Jeg får fiksa koden og får meg sjøl inn på fruas Instagram og tusler opp til mutter, senga og gemalen. Senga sto fortsatt på hengeren den, så jeg skjønte fort oppdraget – «bælaverket» skulle inn.

Jeg tok tak bak, gemalen foran. Tung som bly – helt plutselig blei det oppdrag markløft fra bakenden. Det var ingenting å holde i annet enn en myk og god sovedel på ene sida, umulig å klore seg fast med mindre vi ville ha noen færre fingre ved å lirke dem innunder lokket (oppbevaring i senge «kassa»)

Mutter jogga avgårde etter sekketralla og etter mye om og men fikk vi en stk halvdel oppå den å satte avgårde, bortover sånn og oppover trappa. Nærmest stupte inn i gangen der den forsvant av sekketralla og over på teppet. Derifra dro og dytta vi teppet, seng og alt sammen et lite stykke før gangen måtte ommøbleres så vi kunne krangle oss videre innover gangen forbi do og til soverommet. Hu var på det tidspunktet ikke riktig klar for å lage sovehjørne i stua enda vi foreslo det ca 40 ganger…. Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder av kasus heller, da tror jeg at jeg hadde måttet pakke en bag å rømme til skogs etterpå. He he he.

Del 2 av fin snasen seng savna kameraten sin og nærmest hoppa ned fra hengeren og på sekketralla, vi lærte et eller annet fra del en til del to, så den gikk mye enklere for seg. Den var nesten for enkel å ha med å gjøre. Fikk den inn på soverommet, gikk rundt sengedelene å gemalen begynte å skru på noen plast greier til bein. Det var akkurat da hvor vi sto rundtomkring masse seng å bein at svigermor ringte. Ikke bare en gang, flere ganger – til oss alle tre, mens vi var inngjerdet av seng. Kom meg til slutt løs å rakk å svare.

Jeg er heldigvis velsignet med ei svigermor som er glad i å skravle, så der forsvant 43 minutter mens gemalen hatet litt mye seng. He he he. Etter samtalen bar det tilbake for å få skrudd sengene sammen å satt på plass, da ringte svigermor igjen. Etter en litt kortere samtale bar det tilbake til seng og moroa med å få lokkene til oppbevaringa under senge delene til å nærmest sprette opp og ned. Ene gangen traff lokket både kragebeinet til gemalen og tvers over armen min som jeg naturligvis hadde i sprekken på baksiden for å feste en «dings» i bunnplata. Men det gikk bra altså, litt røde – men alt vel.

Resten gikk egentlig som smurt 😉 Men alt sammen tok borti en 3-4 timer. Når vi kom oss hjem til oss sjøl fikla jeg videre med telefonene mens gemalen la seg. Sånn fungerer nattuka, ca 3 timers formiddag, mye søvn. Sånn må det være – å så fort kan en dag gå.

Å nå er det jo kveld – spent på hva mutter syns om senga. Håper i alle fall ikke at hu får noe å klage på, for den senga, den skal jaggu få stå der ei stund 😉 Nesten litt rart at det ikke var med sengehest til den også, he he he….. (puuuh….)

#telefon #mobil #kaos #seng #humor #ironi #blogg