Frua skal være den eneste mus i hus..

Med unntak av kosebamser, de teller ikke. Hehe.

Joo du, nå har jeg noen dager å dele litt fra hjertet, det begynte sånn ca samtidig med kulda. He he.

Gemalen jobber netter denna uka, og det er den uka i måneden som jeg normalt sett leser flest bøker sånn sammenhengende – men ikke denne uka nei. Denne uka er det en pelsdott eller tusen som har tatt min oppmerksomhet til det hinsides – så langt har det gått at vi har måttet reparere litt lattermildt etter meg. Jepp, jeg blei «vill» He he.

La meg fortelle bittelitt..

Mandag kveld litt etter at gemalen reiste så slang jeg meg på sofaen med en herlig bok, aaaah – nå skulle jeg vel kose meg med boka mi…. Tulla et mykt og godt pledd rundt meg og åpna boka på den siden jeg avslutta sist å trakk pusten. Sånn ca 3 linjer seinere hørte jeg «krasj krasj..» hva var det?

Hmm. Nei, det var visst ikke noe, nesa ned i boka igjen. «Krasj krasj…tumle tumle, skviiisj skrasj krasj..» Ååååneeeeeei…. Letta baken opp fra sofaen å tøfla ut på kjøkkenet. Sto lenge å glante opp i taket, hva jeg innbilte meg at jeg skulle få se der oppe i takessen veit jeg ikke helt, men jeg sto nå der å kikka apatisk opp i det hvite taket en god stund.

«Krasj krasj..» derr, å joda… Henta meg en stol, klatra opp å slo i taket. Sånn, stille. I nøyaktig 2 minutter. Rådyra var både ville og gode, hva skulle nå jeg kunne gjøre med detta?

Jeg nevnte vel nooooe om at «hobbyhula» var ferdig tidligere i høst, musesperre for ettermontering er PÅ, vi har ikke loft. Andre etasjen er potta tett… I hule heite da.. MUS, mellom takessen og isolasjonen, der driver den å koser seg som bare det – mens jeg kjenner at jeg blir kald fra hårfestet og ned til korsryggen. Den natta sov jeg ikke sånn veldig godt. Jeg blir litt smårar av sånne krafselyder når jeg vil sove jeg, sikkert helt tullete men….. He he, det verste var jo at jeg så for meg den musa som satt å gynga på en stor knirkete potet i julesangen. He he.

Tirsdagen kom, og når gemalen var på beina så holdt musa fred, å jada – det er jo helt typisk det. Han skulle vel ikke få høre han som muligens hadde kunnet komme opp med en ide til løsning. Dagen gikk, kvelden kom å gemalen reiste på nattevakt. Han var ikke før ute av gårdsplassen før jeg hørte nest siste verset av «musevisa» mellom øra mine å jeg kjente irritasjonen lure på meg.

Jeg trakk pusten å holdt den lenge, jeg holdt ut til rundt 02 på natta, da var frua spinnvill – litt smårar og ikke minst sprø av å slå i taket, fyke opp og ned trappa for å dundre i gulvet. Ja jeg blir litt sånn smårar av sånne lyder når jeg i utgangspunktet skal og vil ha det rolig. Det morsomme er jo at jeg innerst inne veit at ingenting av det funker – rein desperasjon etter fred å ro var det jeg panisk prøvde å oppnå, om enn for ei lita stund. Men det er nå sånn da tenker jeg ironisk, at den eneste musa som skal bråke i detta huset – det er meg. He he he. Men det hjalp jo ikke å leke «tullbukk» naturligvis ikke. Musa lå sikkert paddeflat der oppe å flira av meg.

Til slutt så gikk sikringen, min sikring. Tror det var det som skjedde – for jeg blei så fryktelig lei til slutt å fant papp emballasjen til bursdagsgaven min (glass media mat) å klaska hjørnet på den i taket på kjøkkenet. Det var det jeg skulle, å det var det jeg trodde at jeg gjorde. Men det skulle jeg vel ikke ha gjort…

Jeg traff kanten på dekselet til et sånt opplegg for taklampe, vi har noen sånne rundt omkring. Kontakter i tak – de fleste er ikke i bruk – men jeg traff naturligvis. Koppen føyk rundt øra på meg å landa med en irriterende snurrelyd på klikk klakk gulvet. Like etter hørte jeg et pling da kroken og festene kom etter. Sørenklyyyype. Ikke nok med å irritere meg gulgrønn over musa, men nå hadde jeg herpetisert i kåken også. Oooofffff.

Plukket opp delene, fant en stol – klatra opp for å sette dekselet på plass igjen. Men det gikk jo selvfølgelig ikke, to av festene var jo knekt av. Jeg måtte ringe gemalen å det lød omtrent som detta her:

– Fliring…
«Ler du, å er det du har gjort nå a?»
– Ja nei det, du veit den musa vettu – den der oppe, jeg blei litt lei den jeg. Så jeg tok ei papp plate å klaska i taket.
«Du gjorde hvafforno?.. Jaha, ja å så da…»
– Du veit den kontakt kopp, dingsen i taket på kjøkkenet…?!
«Jaaaaaa..»
– Åssen fester en no sånt a?
«Hæ? Fester? Kremt.. Den sitt da fell der den a ve»
– Ikke akkurat nå da serru. Musa leika at den hoppa trampoline på den, å jeg skulle ta tida på hvor mange hopp den greide i minuttet – så den koppen datt ned litt..
«Datt ned?..»

Kort fortalt videre så kunne jeg se mellom isolasjonen og takessen når den koppen ikke var på plass. Siden det var og er tumleplassen for musa akkurat nå. Hovedbasen liksom – så måtte den på plass igjen. Ikke fader om jeg ville ha den musa inn å ned på kjøkkenet.

Så jeg leita etter teip. Gaffa fant jeg jo selvsagt ikke, det er jo for godt til å være sant å finne noe som funker – men pakketeip måtte bare funke det, bare jeg fikk på nok….

 

 

Musa hørte jeg ikke mer til den natta, kanskje jeg skremte den i svime?! He he.
«Vart du irritert i natt du el?!» Gemalen gliste til meg onsdagen når han sto opp.

Han fikk jo selvfølgelig festa den koppen i de to av fire festene han, kjente at det stakk litt i «fikse sjøl» genet mitt, men koppen var full av teip. Teipen gikk av taket, men ikke på plastikken – så ny kopp blei nødvendig, like mye siden to av festene knakk. Gemalen ringte elektrikeren – å denne ville gledelig komme å se på kasus dagen etter, i går. Hadde et lite og foreløpig glemt ærend hos oss fra før så..

Kvelden kom og musa holdt på med sitt, jeg dunka i gulvet fra «hobbyhula» og til slutt kjentes det mer eller mindre ut som en konkurranse over hvem som gadd lengst.. 

I går kom elektrikeren med noen deksler som var glemt etter siste besøket – samt en ny kopp. Dem fortjener en helt gratis og fin reklame for uuutsøkt service på alle mulige måter.

 

 

Men musa var jo der oppe enda den, og da kvelden kom hørtes det ut som det var organisering til «black friday» supersalg av ost der oppe. Det krafset i gulvet i «hobbyhula» OG fløy over hodet mitt i taket i «hobbyhula» også. Da slokte jeg alt av lys å gikk ned. Detta orka jeg bare ikke høre noe mer på.

Heldigvis kommer ikke musa inn i selve huset. Den har som sakt kommet seg inn mellom isolasjonen og sponplata før takessen, men siden alt nå skulle være potta tett da så, he he he. Vi har ingen steder å sette opp felle akkurat nå… Dette har blitt en utfordring som jeg kjenner at jeg vil på ferie for å finne ut mer av. Jeg bør sendes vekk allerede tirsdag som var, he he.

Det blir vel til at vi må lage oss ei luke fra «hobbyhula» mi, skjære i den fine panelen å lage tett luke for feller. Får jo ikke gjort så mye med detta nå, med å ettermontere musesperre i høst så trodde vi jo at det skulle være tett. Du skjønner, vi fikk aldri beskjed om at musesperre på nybygg i dag er et av tusen mulige tilleggsvalg. Det tok vi faktisk som spikra at nye hus i dag bygges med musesperre. Note to self, det gjør de altså ikke…

Garasjen har musesperre da, om noen lurte… Lurer på om det er plass til senga mi utti der til detta er over?! Hmm (ironi)

Det morsomme er, at jeg har ikke hørt musa siden i går kveld. Gårskvelden var foreløpig siste vers av kvadet, men kvelden er fortsatt ung, og det er fortsatt veldig kaldt ute – så vi må uansett finne på noe, noe lurt…