Forglem meg ei..

Sender ut noen lett redigerte repriser av bokomtaler. Rett og slett for at de ikke skal forsvinne for meg. Dette er et innlegg anno 21.12.17. 

Serieromanen Forglem meg ei,
av Stine S. Samuelsen.

En rykende fersk romanserie som startet i januar, og ble på 8 ganske så garantert spennende og følelsesladede bøker.

For deg som liker romanserier, og ikke rakk å kikke på denne her så vil jeg anbefale deg å lese denne første boken, især nå i julen. Julen som ble beskrevet i denne første boka var så fint skildret at den ga meg helt klump i halsen.. Jeg vil ikke fortelle så mye mer tilfelle du får lyst til å kikke nærmere på den – men akkurat skildringen av julehøytiden var helt magisk å lese, for meg i alle fall 😀

Serien starter altså ved Iddefjorden en novemberdag i 1880. Uten å sende ut en røpende spoiler av den første boka så har hovedpersonen, Laura nettop tatt farvel med sin far, og mannen Anders ror med sakte stødige åretak over fjorden tilbake til den lille stua faren hennes var med på å bygge til dem.

Laura har med dette nylig mistet begge foreldrene sine, det var bare tre år siden moren døde, og nå var faren hennes, storstenshuggeren også borte. Hun følte seg ensom, men også lykkelig, lykkelig for å ha Anders, stua deres og at de venter sitt første barn over vinteren, takknemlig over å ha en så snill og god nabo. Ville. Sammen med Ville synes de tre å ha det så godt som de kunne ha det der ute i Vika.

Men det er alltids et men. Anders er mye borte, som stenhogger er han ofte borte flere dager i strekk, noe Laura misliker, men aksepterer. Sånn må det være. Men takket være naboen blir ikke dagene like ensomme og frem mot jul er det mye å ta seg til. Vi får være med på mye. Det å ha en nabo med trebein fører også med seg litt. Det er i boka som ellers i livet litt av hvert av smått og stort som skjer, men utover høsten får Laura en stadig voksende uro inni seg. En litt ubestemmelig følelse av at noe kommer til å skje. En natt hører hun lyder utenfor….. Vil noen henne noe?!

Vi som leser får være med på juleforberedelsene til julefeiringen i den lille stua, og selve julehøytiden. Sammen Med Anders, broren hans og Ville sett via Lauras øyne er det nesten som å være der. Akkurat de sidene som omhandler julefeiringen tror jeg aldri at jeg vil glemme. Det er så godt skrevet at jeg virkelig skulle ønske at jeg var der sammen med dem. En så hjertevarm og gjennomtenkt koselig jul.

I denne første boken får vi være med helt til fødselen tar til. Og det er da lunta på dynamittgubben denne boka er fra a til å nærmer seg faretruende slutt….

Dette var en førstebok som jeg kanskje syns startet bittelitt trått, men som fortsatte litt som å tenne på en lunte. Sakte sakte stiger både hjertevarmen og innledningen til det som vil skje. Hovedpersonen er for meg av en slik karakter som går rett i hjertet, er du som jeg så kan nok heller ikke du la være for å gi denne karakteren en plass i det innerste.

Fikk du nå lyst til å lese det første kapittelet i boken så kan du gjøre det HER

Så, leste du dette første kapittelet, og ønsker å lese hele boken, kanskje til og med hele serien så er den altså ferdigskrevet, og på 8 bøker 😉