Ingenlund. Morrigans Forbannelse.

// For ordens skyld: Ikke reklame.
Ukens bok er ikke sponset, men inneholder bilder..

Da jeg var mindre likte jeg veldig godt å lese bøker på senga. Når lyset var slokt var jeg snar med å sette det på igjen – å lese bok til jeg sovnet. Dette fortsatte jeg med i mange mange år. Nå derimot begynte det å bli noen år siden sist jeg halvsatt i senga, med puter rundtomkring og en god bok – helt til nå. Har gemalen sovet dårlig i helgen, ja så er det sikkert min skyld…

Ukens bok serveres:
Ingenlund (Bok 1) Morrigans Forbannelse.
Originaltittel: Nevermoor: The Trials of Morrigan Crow.
Forfatter: Jessica Townsend.
Utgitt på Norsk av: Vigmostad & Bjørke AS – 2018.
Litt mer info: Boken jeg kjøpte er innbundet, men forholdsvis lett og ledig å holde i. Boken har 413 herlige sider med behagelig fontstørrelse og akkurat passe mengde tekst på hver av sidene.

Litt rundt bokens handling:
Morrigan Kråhk er et forbannet barn. Hun er en av et knippe forbannede barn i republikkene. Hun holder til i Sjakkelfoss, og når klokken slår midnatt på den ellevte bursdag så dør disse barna, befolkningen puster lettet ut – og en ny æra starter. Morrigan får skylden for en rekke uheldige ting som skjer, og siden hun også er datteren til Korvus Kråhk, Kansler i Store Ulvmark – den største av Vintersjø – republikkens fire delstater må hun også skrive flere beklagende brev i måneden – mens faren må ut med erstatninger til de forulykkede.

Begavede barn derimot, intelligente barn som enten har fullført barneskolen, eller har bemidlede foreldre som kan bestikke noen, kan være så heldige å motta et eller flere utdanningsbud på seg – på selveste Buddagen. Det er en Seremoni som foregår i Rådhuset, og hvor respektable personer fra utdanningsinstitusjoner kan komme å by på barna. Morrigan har veldig lyst til å oppleve en slik seremoni, og via Kansler Kråhk`s assistenter, Høyre og Venstre får hun trumfet igjennom ønsket sitt – siden det tross alt kan bety en førsteside i Budstikka – avisen.. Det ingen derimot hadde regnet med var at Morrigan skulle komme til å få bud, ikke bare ett heller – men flere. Og det er ett av dem som skal komme til å lede oss som leser over til Ingenlund via Himmeluret i klokketårnet. Et høyst uvanlig ur forresten – et som hverken har visere eller markeringer. En rund glasskive som kun viste en himmel, en himmel som endret farger ut i fra hvor de befant seg i æraen.

Morgentiden var blekrosa,
mens aftentiden var beksvart.

Uansett, jeg skal ikke fortelle hvordan og hvorfor, det er elementer i boken som er veldig spennende å lese om – men jeg kan fortelle at Morrigan får en veldig kreativ og morsom fadder. Selveste Jupiter Nord. Han henter henne selv og bringer henne over til Fristaten, og eventyret som venter der – opptaksprøvene for å kunne bli en del av Det underlige selskap! For Morrigan ville det bety å kunne kjenne på følelsen av å ha familie, kjenne tilhørighet, og knytte vennskap. På siden av det er det grubling over hvilket talent Morrigan har. Man må nemlig ha et talent for å kunne bestå. Består hun ikke, så går kanskje veien tilbake dit hun kom i fra, og det ville ikke vært bra!

Morrigan kan ikke tenke seg hva slags
talent hun har, men kanskje Jupiter vet?

Mine tanker om denne første boken av Ingenlund:
Her har det dukket opp en herlig ny verden for oss som liker å lese bøker. Er du som jeg – en som likte filmene om «Harry Potter» likte bøkene bak også, bevares. Men likevel kjente på at bøkene manglet et eller annet uforklarlig og diffust – mens du leste dem? Jeg følte det sånn, uten at jeg kan sette fingeren på hva i fortellermåten som ikke «tok» meg like sterkt – Ingenlund har det et eller annet, det lille ekstra jeg ikke vet hva er.

La gå at den av og til minner meg litt om «Harry Potter» la gå at jeg av og til får følelsen av at Morrigan kunne vært en typ halvsøster til «Alice i eventyrland» – og at jeg tydelig og helt klart ser for meg Johnny Depp sitt utseende og væremåte fra filmen om «Charlie og Sjokoladefabrikken» i Jupiter Nord – kanskje er det nettop disse, og flere til som inspirerte forfatterinnen til å forme Ingenlund akkurat sånn som det har blitt. Ikke vet jeg, men det er uansett ingen av de overnevnte til sammenlikning – det er Ingenlund, rett å slett – å det funker som bare det!

Ingenlund funker.
Det funker veldig godt..

Det er som nevnt en helt ny verden som er skapt innenfor bøkenes fantasy verden. Nye ord, uttrykk, steder, magier og ondskap, ja for det er det også! Denne første boken vil jeg si passer for alle, og alle aldre som liker – og i fremtiden kan like denne spennende sjangeren. Jeg tror ikke at dette utelukkende er en barne og ungdomsserie, jeg kjenner at den har mer mellom linjene enn det. Elementer som barn kanskje ikke forstår omfanget av før senere. Jeg syns den var lett å bli grepet av, lett å sette seg inn i å lese – desto mer vanskelig å legge fra seg..

Jeg kunne lett gitt denne første – av ni planlagte bøker en solid 6-er på terningen, men jeg legger meg på en 5. En 5,9 om det hadde gått an 😉 Det gjør jeg rett og slett for å ha noe å gå på med tanke på de neste 8 bøkene som kommer.

Jeg har lest at FOX har kjøpt filmrettighetene, så her blir det mye, mye mer. Jeg gleder meg, først og fremst til neste bok fra Jessica Townsend.. Du har fått en ny fan denne helgen..