Prosjekt tørk, tryn å vask..

Det er vanskelig å få notert seg alt som skjer, mens ting skjer, og uten at det skjer i hastverk. Så, jeg har ventet litt med å skrive om denne siste delen…

Du som har fulgt med hele veien fikk sikkert med deg at alt sammen ble utløst av et speil – som vi var så heldige å få av våre nye herlige naboer. Hvis ikke så kan du lese om etappene under her, nederst i det innlegget kan du da lese om speilet. Med speilet godt plassert på veggen kom frua i gang med prosjekter som kun har vært ønsker, tanker og drømmer i flere ÅR! Endelig kunne jeg tenke lenger.

Prosjekt vitrineskap kan fort bli flere prosjekter.

Tenk at et speil kan sette i sving så mye da 🤩 Prosjekter jeg som sakt har hatt innmari lyst til, men som hele veien har blitt satt på vent fordi andre ting har banet vei å presset seg frem, så det «greide seg jo» med det vi hadde (..eller?!) Det var bare det at det ikke greide seg. I den gamle seksjonen hadde vi ikke plass, en del sto fortsatt i esker siden vi flyttet inn. Med de nye skapene er det vel først nå vi egentlig nærmer oss mål her hjemme. Et mål jeg vil si er rimelig «digg» å tenke på.

 

Uansett, med nye skap, en skjenk og TV bord på plass så flyttet tankene seg over til neste rom i huset. Vaskerommet.

Jeg veit ikke med deg, men vaskerommet vårt har hatt en tendens til å bli så veldig mye mer enn det det er ment for. Ha ha. Gemalen er en veldig nevenyttig fyr. Han skrur å mekker på det som kan fikses, og med den typen interesse så har vaskerommet vært et prima oppholdssted for arbeidsklær….. å verktøy. Et sted for å skifte, å slenge fra seg klær og verktøy etter bruk. Stort sett flink til å rydde opp verktøy, men har prosjektet hans kun en pause – så har det nok havnet en del «duppeditter» på vaskerommet. Greit nok det, men et lite rom skal jo ikke inneholde så himla mye før det blir både rot og kaos – og mens vi først var i gang med fornyelser så «kastet» vi oss over vaskerommet nå rett før helgen.

Ja, så fort gemalen med hjelp av naboen fikk montert ekstralys på bilen sin, å en stund etter fikk skiftet bremser på min. Multitasking nærmest 😉

Prosjekt tørk, tryn å vask var med ett i gang…

Kroker kom opp til arbeidstøy, fikk et par kroker til tøy jeg også gitt. Klær ble lagt dit det hører hjemme. Ja den som fant opp benkeplate til vaskerom altså….. Det har i alt som har skjedd vært aaalt for enkelt – å brette sammen klær å legge det i hauger på benken, å la det ligge der en stund. Kan jo ta det seinere liksom (..?!) seinere blir fort noen dager det.

Mens jeg ryddet opp i et par ukers tøy fikk drømmen om tørketrommel leve ut i frua. Jeg har aldri hatt en tørketrommel før i mitt liv, greid meg veldig fint uten – eller?! Vaskerommet er som nevnt ikke så veldig stort. Det er plass til ett tørkestativ med vinger, så er det både klær, håndklær å sengetøy på «menyen» så har sengetøyet måttet henge på et stativ på kjøkkenet. Maks upraktisk og ikke minst irriterende å ha et tørkestativ å flytte rundt på for å lage mat.

Tenke seg til å ha en tørketrommel å tromle sengetøy å håndklær i da 😍

Vi reiste avgårde (betalte) å kom hjem igjen med «Mr trumle» fikk med oss et snasent stativ med skuff under så doningen fikk komme opp i høyden. Doningen måtte naturligvis testes i løpet av helgen, å jeg er megafornøyd. Men, mens jeg sto der å beundra maskina som jobbet fryktelig stille så kikka jeg med gru bort til siden, vaskemaskina.

Det trofaste «beistet» som har jobbet for meg og oss i 11 år nå. Den som harker å hoster. Den som har truet med generalstreik ca hver måned de siste 3 årene. Den som ved halvfull maskin får det for seg å øve litt på noen «moves» utpå gulvet. Den som altså nekter å oppholde seg i vater, og som jeg måtte slenge igjen døra på (å banke ) for å få sensoren til å skjønne at døra var lukket. Når ville «beistet» gi opp for godt?! Antakeligvis i veldig nær fremtid, og i så fall ville det garantert skje en lørdag etter klokken 18 full av vask å vann. Nei, det var tiden for den nå. Frista ikke å vente på den kommende lørdag i 2019 noe lengre.

Så, i går reiste vi avgårde igjen da å kom hjem igjen med «Washy» og enda et fint stativ med skuff under. Jeg kom i alle fall ikke til å bli skuffa tenkte jeg der jeg gliste på planet mitt mens jeg kjørte hjemover. Vel hjemme fikk vi den gamle maskina ut, alt gikk i grunn veldig bra helt til den nye maskina skulle inn. Det var da frua kløna det til for seg sjøl, å resten av den dagen (og denne.. Mest sannsynligvis morgendagen også)

Rygga bilen min helt inn til plattået ved inngangsdøra, så det bare var å få doningen fra planet og over på sekketralla. Det gikk fint i snøværet det, men da jeg skulle løfte opp igjen lemmen på planet gikk det ikke så fint lengre. Jeg sto på plattået i mine snasne ulltøfler å bøyde knærne for å løfte opp lemmen – da jeg reiste meg opp med lemmen fløtta jeg automatisk det ene beinet, men der var det jo ingenting å sette ned beinet på – kun luft før første trinn i trappa – så da føyk jeg ned mellom lemmen og plattået i et sabla rabalder til lyden av sementfigurer som veltet å trillet på glassbord (begge deler greide seg..)

Jeg derimot dundra ned på knærne i første trappetrinn, noe som normalt sett ville gått knallfint, det var bare det at vi mennesker har det ofte med å ta oss for når vi ramler – det gjorde også jeg. Jeg sliter litt over middels mye med skuldrene mine, så det å ta meg for med armen lærte jeg på den harde måten kunne være veldig vondt i går. Jeg landet lavere enn plattået som jeg tok meg for på – så skulderen fikk et megatrykk. Kravlet meg opp igjen å beit meg i underleppa for ikke å vræle..

To ganger tidligere i mitt liv har jeg hatt så vondt at jeg har begynt å grine, gårsdagen ble den tredje. Jeg tuta så jeg hulket, fyttikatta så vondt.

Ble nok en liten smule frustrert over at det ikke skulle «mer» til også, før kunne jeg jo «alt» å nå kunne jeg ikke sette meg ned på kne en gang?! Skuldra var forbannet vond resten av dagen, å jeg måtte legge albuen opp i en nakkestøtte når natta kom. Men gemalen fikk vaskemaskina inn på vaskerommet aleine, han fikk den oppå stativet også aleine. Jeg var muggen på meg sjøl for at jeg ikke hadde noe som helst annet å å bidra med enn snufse og hulkelyder. Det likner overhodet ikke meg….

Nei det var ikke alt som ville seg helt hundre her i brøtte i går, men vi har som før nevnt fått verdens beste naboer – å snille mannen kom ned en tur for å hjelpe gemalen å få den nyeste doningen i vater. Begynner virkelig å lure på dette her med vater, men «Pat & Mat» fikser (De to gode naboene om noen husker, herlig animasjonsserie det)

Når gemalen reiste på nattevakt i går kveld var jeg i gang med å teste, og jeg er minst like fornøyd med vaskemaskinen. Kan trygt si at det har skjedd «bittelitt» på den fronten også de siste 11 årene 😀

Ja, nå står de der da, begge to. Nok et ønske som har tatt noen år å få gjennomført. Jeg bobler over av takknemlighet.

 

 

I dag har skuldra vært ørlite bedre, men det vil nok ta noen dager før den er tilbake til sin unormale men vante tilstand. I dag fikk vi kjørt vekk den gamle vaskemaskina, prosjekt utført…

Neste prosjekt nå er ikke før om ca tre ukers tid. Da blir det forhåpentligvis tak over deler av terassen.. Et nytt ønske blir innfridd.

Men før den tid skal jeg blogge mer enn jeg har gjort, og jeg skal skrive litt om andre ting enn prosjekter. Bøker er lest å skal leses, så har jeg testa noe også en stund, noe som du skal få lese om snart – om du vil 🙂