Serieromanen Rebekka..

Sommeren 2013 debuterte Kaja Nylund med serieromanen Rebekka. Selv om historien nå har kommet til bok 44 så kikker jeg meg tilbake for eventuelt nye lesere når jeg deler noen ord om denne «bomben» fra Ørnses. Jeg sier «bombe» som i noe positivt. Veldig veldig positivt – for en debut Kaja!

Leser du serieromanen Rebekka?

Om du gjør det eller ei, her kommer noen ord om den første boken fra meg.

🙂 Serien skrives av Kaja Nylund, og utgis nå av Bladkompaniet i både pocket og som e-bok.
🙂 Denne første boken har handling på 219 sider, og har en behagelig font størrelse syns jeg.
🙂 Bok nummer 44 ute for salg nå – bok nummer 45 – Stjernesamleren kommer ut i butikkene den 9.august.

🙂 Får du underveis lyst til å se nærmere på denne serien så ligger alle bøkene ute for salg hos Bladkompaniet. Nevner det siden et eventuelt abonnement på denne starter fra neste bok i serien.

Serieromanen Rebekka.

Vi som leser får i denne førsteboken bli med til Ørsnes i Lofoten. Handlingen starter en julidag i 1880 ved at Tobias, Rebekkas aller beste venn kommer til krambua for å kjøpe sukkertøy.

Rebekka er datter av Elias Nilsen, han er krambubestyrer og sammen med Anne-Marta forsyner de bygda med diverse varer. Bygda består som bygder flest av både snille og gode mennesker, samt mindre gode mennesker, noe jeg som leste fikk kjenne mye mer på utover i boken.

Livet leves i harmoni sammen med faren i leiligheten over krambua. Men etter hvert er det flere elementer som får Rebekka til å stusse. Et brev faren mottar blant annet. Et brev som en dag dukker opp, som faren trekker seg unna for å lese, og som han gråter av vekker nysgjerrighet når det holdes hemmelig for henne.

Fra dagen hvor Rebekka fyller 17 år begynner ting virkelig å skyte fart i boken!

Faren disker opp med en uvanlig, men fantastisk frokost på bursdagen hennes. Hun får også et nydelig kjolestoff som hun lenge har sett på, og beundret i krambua. Overraskende ligger det i armene hennes med beskjed om å gå til sydamen Sara for å få sydd kjole av det. Hun får servert stek til middag, og på kvelden får hun en meget fin og personlig gave fra Tobias. Hun kan ikke la være å stusse over om faren virkelig hadde råd til alt dette? Og når Tobias forteller at de på gården hos Solthun også hadde stek denne dagen begynte i alle fall jeg å stusse over en mulig sammenheng.

Rebekka går til sydamen, og gleder seg til dagen hun kan få en kjole tilbake av det glatte mørkeblå stoffet.

Gleden over alt sammen blir kortvarig da faren dør brått og uventet dagen etter bursdagen. Jeg satt med klumpen i halsen mens jeg leste om Elias‘s skjebne, gravferd og videre til Rebekkas sorg. Det hele er så utrolig godt, og gjenkjennelig beskrevet om man har kjent på liknende følelser selv en gang.

Angivelig er Rebekka foreldreløs nå, da moren døde i en ulykke da Rebekka var liten, men ikke lenge etter kommer Almar Solthun selv på døra og tilbyr henne plass som innejente (fintaus) på Solthun.

Brått skjer det mye i Rebekkas liv, og vi får være med den første tiden på Solthun. Der er nok ikke alt så fint og flott som man skal få inntrykk av. Intrigene er på vei, flere har allerede startet via enkeltindivider i fortellingen som ikke er like godhjertede som andre. Noen er nok misunnelig på den flotte kjolen også, det går ikke bedre enn at Rebekka blir beskylt for å ha stjålet sin egen bursdagspresang. Her har nok mange allerede fått lese om mye jeg gjerne skulle likt å visst, og mere til.

Jeg har allerede mine mistanker om at Almar Solthun har en større rolle i historien enn vi skal få vite så tidlig, og jeg er neimen ikke sikker på om Rebekkas mor faktisk er død. Det ligger en del mellom linjene her som skaper nysgjerrighet og spenning hos meg, men først og fremst håper jeg det vil gå Rebekka godt til slutt.

Har du ikke lest serien til nå – men kanskje har kikket på den så kan jeg varmt anbefale å lese denne første boken, og kunne du tenkt deg å vite bursdagen til frua – ja så har jeg bursdag på samme dag som Tobias 😉

Det mest fremtredende ved denne boken synes jeg er språket som skaper handlingen. Det er nå sånn at vi som leser lettere «fanges» hvis språket passer oss, og denne passet meg veldig godt. Et lett, ledig men samtidig veldig varmt, fengende og ikke minst inkluderende språk. Liker godt følelsen av å «være med» og den får jeg via Kaja Nylund. Bokens dialoger foregår på dialekt, men jeg syntes det var enkelt å forstå ordene. Jeg liker også veldig godt hvordan karakteren Rebekka står opp for mobbing og urettferdighet rundt andre. De kvikke svarene hun gir når noe føles feil slipper jubelen løs i meg. Trampeklapp for Rebekka!

Alt i alt syns jeg dette var en perle av en førstebok. Det er gripende handling nært mot hele tiden, og den har alle elementer som jeg synes en god serie bør ha. Jeg liker gripende handling, og denne førsteboken ga meg det helt til det siste ord før bok 2 mest sannsynlig fortsetter..

---

Den neste serien Kaja Nylund begynte å skrive på heter Perlemor. Tenk at Kaja skriver på to serier samtidig. Wow 😀

Om ikke så lenge skal jeg sette meg ned med den første boken av Perlemor..