Serieromanen Tårnsvalene.

Jeg gledet meg til å finne denne førsteboken i postkassen i brøtte. For det første så jeg frem til å lese den siden jeg ikke hadde lest noen av seriene Merete Lien har skrevet tidligere, og for det andre virket starten på denne historien litt annerledes og spennende. Et innlegg på Instagram storyen var kanskje en spoiler av hva jeg synes, men holdt førsteinntrykket helt ut?!

Serieromanen Tårnsvalene, av Merete Lien.

* Serieromanen Tårnsvalene skrives fortløpende av Merete Lien. Historien skrives til den er fortalt, men det er hintet om at den ikke blir like lang som hennes forrige serieroman, Rosehagen.
* Tårnsvalene utgis av NorskeSerier, Cappelen Damm.
* Første boken kommer i butikkene 16.august. Bok nummer 2 finner vi i butikkene 13.september – for abonnenter dukker den opp ca en uke tidligere, som vanlig.

Serieromanen Tårnsvalene, handling!

Tårnsvalene er en serie med hovedsete i Bergen og den starter sent på 1800 tallet. De tre søstrene Mathilde, Louise og Leah vokser opp sammen med foreldrene Susanna og Søren, i et hus moren fikk i arv av sin far. Moren giftet seg av kjærlighet, noe som ikke var like vanlig på den tiden – og som flere i hennes velstående familie likte særdeles dårlig.

Jeg tenker.. Mente de kanskje at Søren ikke var verdig Susanna og familien? Eller var det misunnelsen om fri kjærlighet?

Søren er en fri mann. En mann med en drømmende kunstnersjel. Han dikter skillingsviser og illustrerer dem mens han drømmer om egen seilbåt og turer til Middelhavet. Salget av visene går opp og ned, så Susanna sper på husholdningen ved å gi pianotimer. Både Mathilde og Louise betaler sin del til husholdningen fra sine faste arbeid, mens Leah går på skolen. Det er ikke så mange penger, men det er kjærlighet og drømmer.

Utover i denne første boken skal de tre jentene få kjenne på flere ulike følelser. Fra trygt til usikkert og en god del i mellom.

Hva synes jeg om serieromanen Tårnsvalene så langt?

Jeg burde kanskje prøve å formidle noe litt bedre enn «wow» 🤠 Det var vel det korteste jeg kunne beskrevet en bok på litt over 250 sider, hehe.

Førsteinntrykket har jo mye å si, og denne ga meg et godt inntrykk allerede før jeg bladde om til første side. Jeg liker omslaget på boken. Dust, rolig og fint. Kreativt og stilig med et bilde litt utenpå forsiden. Denne tilhører også min favoritt versjon av serieromaner, om jeg kan si det sånn. Jeg digger når permene er matte, litt «ru» og en god del mykere og ledigere å holde i enn de blanke og stivere permene, syns jeg. Denne er slik jeg liker seriebøkene aller best, men det er nå en ekstra bonus 🙂

Noe av det jeg likte aller best, ved siden av det veldig fengende og godt flytende fortellerspråket til Merete Lien, er at denne historien er litt annerledes. Jeg liker at Søren, som far i historien er en drømmer og at han strekker seg etter dem – på samme måte liker jeg og at Susanna, som mor teller på knappene som vi bruker å si når vi ikke helt vet om vi skal gjøre noe eller ikke.

Jeg skal ikke fortelle deg hva som skjer, det må du nesten lese selv – og jeg råder deg som liker serieromaner til å gjøre nettop det.

Jeg vil nå likevel hinte deg om at den første bokens tittel, Mandolinen har en bokstavelig rolle i boken, og at den kan gi deg grøssninger nedover ryggraden underveis. En godt reflektert og veldig passende tittel syns jeg.

Serieromanen Tårnsvalene traff meg som leser, og den får en velfortjent 6‘er av meg. Det får den for en litt annen vinkling (idé) myke permer, tittel, fortellerstemme, handling og en veldig nervepirrende avslutning, det skulle vel bortimot nærme seg det meste 😉

Jeg venter i grunnen ganske utålmodig nå – på å kunne bla opp i bok nummer 2, å følge historien videre..