En halv husman..

Hei hei 🙂

En ny kald morgen er i gang, håper det er en god en. Her er den allerede godt i gang. Det er min tur til å vente på venterommet i dag. Fikk du ikke med deg det lille kåseriet angående venting på torsdag, så kan du lese det skriveriet her….

I dag er det altså min tur til å sitte med beina i kors, over og under en forhåpentligvis kortere tid. Får hvert fall håpe at jeg slipper å stille klokka mens jeg sitter der 😉

Men over til i går. I går kveld kom mutter innom med en bærepose med gaver. Javisst, damen hadde vært på treff hos Jernbanepensjonistene. Kjøpt lodder og vunnet. 5 flotte sirlig innpakkede gevinster hadde hun med, for at vi sammen skulle ha ei litta stund sammen mens hun pakket opp.

Den første var ikke så mye å pakke opp. Det var en blomst, som jeg fikk. En av det slaget jeg aldri før har fått til, det er ikke mange av dem lengre. Liker å pusle litt rundt blomster, men akkurat «santemum» som vi kaller det – det vil seg enda ikke. Så da passet det bra å få en slik en i hus igjen. Jeg kjøper de hvert fall ikke 😉

Det andre hørte jeg hva var når pakken nådde bordplata. Den lyden er ikke å ta feil av. Lys. Da gevinst nummer 3 mistet bekledningen kom gliset fra mutter, det var morsomt nok 3 servietter som hun selv ga bort som gevinst forrige gang. Ergo havnet de nå hos meg. Så langt lå jeg bra an må jeg si. 3 av 6 mulige (inkl blomst)

Dette kan jeg få bruk for kan du skjønne. Vet ikke helt når jeg skal bruke stoff servietter, aldri hatt det før heller – så det blir spennende. Å ha noen å prøve ut.

Nummer 4. Var endelig noe mutter ville ha selv, en eske med sjokolade som så unektelig digg ut der de lå. Med fingrene av fatet ble lokket satt på, og gjemt innunder mors hånd.

Mens jeg fortsatt kikket litt nå og da på nummer 4 satt mutter å kikket på nummer 5. Nederst i bunken av gjenbrukspapir og sirlig dandert pakkesnøre fisket mor opp den siste pakken. Pakken vi nå begge var umåtelig spente på. Da papiret revnet gliste vi like godt begge to.

I den skjulte det seg, en halv husman.

Knekt over på midten som de knekkebrødene de er stakkar, mon tru hvor den andre halvdelen nå befinner seg. Den bedre halvdelen kanskje?! Det får vi nok aldri vite. Eller kanskje noen vinner den neste gang?!

Siden mutter ikke er noe glad i det heller endte jeg opp med 5/6 (fortsatt inkludert blomst)

Så med det lurer jeg nå på om jeg bør bli med en tur en gang. Delta i lodd trekningen og bidra litt til det glade «samfunn»

Det er en veldig god forening, jernbanepensjonistene. Med vidt aldersspenn, og mye humør… har jeg hørt 😉

Et godt tilbud for deg som er nettop det navnet sier. Jernbane pensjonist.. Er du en av dem, eller kjenner en som ikke vet at det finnes, så spre det glade budskap til dem.

Foreningen har etter det jeg har forstått avdelinger rundt om, som alltid ønsker å styrke medlemstallene. De møtes en gang i måneden. Kjøper noen lodd, synger litt, jernbanerelaterte viser og lokale. Skravler og ler en hel masse over kaffe og litt mat. Deler jernbanehistorier og annen moro. Så rundes det av med utlodning, før de bryter opp og gleder seg til neste gang. Høres veldig veldig koselig ut.

Og jeg?! Jeg skal nok få være med en gang, og da kan jeg fortelle mer om hvordan det er… fra innsiden.

Litt gratisreklame for en god sak er aldri feil 🙂

Heldig var vel jeg, som 5’te jernbanehjul på vogna i familien, med mors godhet nå kan gå påsken godt rustet i møte, med gule lys tøyservietter og knekkebrød. Dette må bare bli bra det. Kanskje blomsten er med så lenge også?! Hvem vet. Ikke jeg.

Lag deg en fin dag så lenge 🙂

Jernbanefrua..

– som straks sitter på et sidespor, og venter.