Vet ikke om jeg skal eller vil fortelle det….

God dag der ute, nå er det dags igjen, mandags =) Håper du har hatt en fin start på både mandagen og uka =) Her på Hadeland er vi i full gang. Ludvik og jeg har gått en liten tur, surra litt her hjemme. Gemalen er snart ferdig med sin førstetur på jobb, så langt er vi altså helt i rute herover….

I går kunne vi fornemme at påsken nok kommer i år også, det var så herlig ute. Men jeg veit ikke om jeg hverken bør eller skal fortelle hvordan det s e r ut i dag?!

Den totale og rake motsetningen. Ute snør det digre kjærringer, troll, tusser og alle andre finurlige ord jeg greier å sette på det. Og i og med at enkelte rundt her enda ikke har dratt ut kontakta til hverken adventsstjerne eller adventsstake så minner det hele mer om førjulstid…igjen. Greit nok at tida går fort altså, men la oss nå få nyte påsken om en tre uker tid først da hvert fall..

Men så fort kan det altså gå, og slik gikk det. (Bææhuu) Men men, det er bare å brette opp ermene, og la det stå til. Nå er vi for lengst der hvor vi håper at enhver snøfille er den siste, den siste som skal legge seg på toppen å få hele tometringen til å synke fortere enn svint..

Hadde jeg bare kunne fått låne «Reodors» snøkanon et lite kvarter nå så.. Det hadde vært fint å få Ludvik til å legge labben på spaken å sende hele haugen rett tebarsat.. Ja jeg kan drømme jeg….

Drømmer er fint, det må en ha. Og akkurat nå drømmer jeg meg mot våren, fælt å si det, men nå kunne jeg tatt i mot pollensesongen med et heidundranes glis. Drømmer meg til Ludvik og jeg kan sette i gang blomstringa ute her, det vil si – her er det ikke Ludvik som steller mest med blomstene, han er mest glad i å grave rundt dem og kanskje grave dem opp også – det har han ikke fått teste, men for å si det så pent som mulig, etter høsten i fjor er det hull store nok utpå her til å sette ned både store og mindre busker, litt vilkårlig plassert, og noen muligens for tette…

Vi har en jobb ute her, men jeg ser frem til det. Men det første først. Ligger kanskje an til snømåking i kveldinga… Det er heldigvis både lett og fin snø, så det er ikke helt noe jeg vil synge en katastrofe for.. (lovsang til katten) men jeg var nå mer innstilt på å fortsette godfølelsen fra i går, det skal jeg, må bare trekke for gardinene og fyre opp i ovnen først.. He he…

Selv om gårsdagen var fin – ute,
så skal denne dagen bli like fin – inne.

Javisst skal den vel det, en må bare tru litt ekstra noen ganger 😉 Lag deg en fin dag så lenge =)

Jernbanefrua..
– som, som, som trur….