…men der i mellom kommer fasten…

God dag der ute i o store bloggland =)
Håper din dag er god så langt, og at den fortsetter å gå på på skinner.
(Med trykk på gå 😉 ha ha.. tørt..)

Her har det vært litt av en morgen, vel – den startet vel strengt tatt allerede i går kveld. Sukk 😉

(Forfjamset frue)

I dag var det igjen tid for å ta en tur ned på venterommet, og til dagens lille soare skulle det fastes. Hva er det med det der, jeg mener det er null nix og nada problem å faste, gjør det jo nær sakt hver eneste dag. Spiser og drikker sjelden i søvne, men hva er det med hele det opplegget som setter seg så fast i skallen?! «Tørst, tøøøøøørst, sulten? Jaaaaaaa, suuuulteeeen«….

Jeg avslutta kvelden med et stort glass vann, litt vann er jo lov – det er jo til og med lov til å ta livsviktige medisiner når en skal faste, men jeg har ingen sånne i skapet, så jeg lar være å ta noe som helst. Litt vann. Men det er da vel for pokker ikke vann jeg har lyst på når jeg skal faste?! Da har jeg lyst på saft, jeg har lyst på kaffe, te.. Kjeks. Nær sakt alt mulig – og det KUN fordi jeg ikke kan, eller skal. I går kveld var jeg så tullete at jeg måtte bare gå en ekstra runde med meg sjøl….

(Du ser redigering er mulig, men jeg lar det være)

Det er ikke moro i det hele tatt, at en skal henge seg opp i tullball på den måten der. Skal det være godt for?! For å være helt sikker spurte jeg gemalen om ikke han kunne sette kaffetrakter og te i kjøleskapet og sette hengelås på. Han sa at det var litt unødvendig, for han skulle på førstetur igjen i dag, og da hadde enten han gitt opp å finne igjen den lille nøkkelen, eller så hadde ikke jeg funnet den når jeg kom hjem – altså det ville bare laget litt ekstra krøll.. Ikke at vi har hengelås på kjøleskapet heller, så opplegget måtte jo da rigges opp først også.. Sukk..

Men alt dette her gjorde at jeg ikke fikk sove, jeg var sååå sulten, har da ikke vært så ille før, jeg mener jeg har hatt fastende legetimer nå og da siden jeg var lita. Bare fint å sjekke ståa. Men dette var mildt sakt turbulent i topplokket. Jeg lå i senga mi å klødde på villdyret som hver natt legger seg noen minutter ved siden av meg – for å si natta. Han blei liggende, skjønte nok at a «mor» måtte ha noe å holde på med, så jeg lå der å klødde på Ludvik til jeg innså at jeg niklødde på samme flekken, det gjorde visst ikke han noe, men jeg syns litt synd på han da, så jeg fløyta på armen å klødde videre. Ludvik sovna, jeg kikka i taket…..

Det går ikke an å få sove, når jeg veit at jeg får
….dårlig tid…. til å sove….)
 

Et eller annet sted på «veien» sovna jeg, og lur som jeg hadde vært da vet du, så hadde jeg ikke satt på bare èn alarm for denne morgenen, nei – jeg hadde satt på 3! Og da den første ringte var jeg ute av senga, hoppa over Ludvik og fikk slått av f….skapen i gangen på veldig få sekunder. Det vil si, så mange sekunder som det tar å få stokk stive armer og bein til å faktisk gidde å hoppe over noen som helst. Men jeg fikk altså slått den av og gått inn på badet. Mens jeg sto med hue nedi vasken og med ansiktet full av såpe, da ringer djev..l nummer 2.

Og den har visst den der lyden jeg ikke liker, men som jeg aldri husker å få bytta vekk.. Så jeg greier rett å slett ikke høre på den der, famler meg ut døra, der lå plutselig Ludvik nå, han har for vane å tasse etter fra dørstokken på soverommet og ut i gangen. Får omsider løfta det ene beinet for å komme over dyret, da reiser han seg – da skal snille vennen til «mor» flytte seg. Å du milde måne….

Jeg aner ikke hva jeg fikk slått av, borte blei det, og i et par deler… Inn på badet for å skylle ut såpa.. Tørke, finne igjen sveisen, da går alarm nummer 3 av, og nå aner jeg jo ikke hvor den er. Vi har soverommet til høyre i gangen, rett over «gata» er badet, og på langveggen utenfor soverommet står det en skjenk som jeg legger telefonen på om nettene. Nå lå ikke telefonen der mer.. Så jeg var plutselig over alt med min fortsatt morgenstive kropp. Klokka nærmet seg avgangstid og alarmen ulte en lyd jeg helt vil løpe fra, nå skulle jeg finne den… Under skjenken og innerst. Der lå den å ula, inn på vaskerommet å finne noe med langt skaft…. Men hva skrev jeg i går kveld?! Jo, at gemalen fikk rydda på vaskerommet. Så alt jeg da mener å huske hvor er – er ikke der mer. Så det ula i gangen og jeg var over alle hauger på vaskerommet uten å finne noe som helst som var langt nok..

Det hele endte med at jeg gikk ut igjen på kjøkkenet, fant to forskjærkniver og teipa dem sammen. Kreativiteten lenge leve, Ludvik trakk seg pent unna og jeg la meg paddeflat i gangen, fikk feia den mot meg og slått av lyden.. (2 minutter etter oppsatt avgang) på med klær, mer klær og ut i bil.

Kom frem i god tid, og overraskende nok satt det nesten ingen der fra før av, så jeg hadde håpet.. Både tro og håp sto nærmest klistra fast som på en post-it lapp i fargen rosa i panna mi! Satte meg ytterst på stolen, klar til å «sprette» opp når det min tur skulle bli…

Jeg satt å satt, akte meg lengre og lengre bakover på stolen. Haka datt lengre og lengre ned mot «jurheim» og til slutt var det vel like før frua sovna. Akkurat da, eller kanskje var det rett før, eller fulgte jeg ikke med så det kanskje var rett etter, men ca rundt da var det at noen ropte på meg, min tur – heiv meg opp som en sprettball og kreket meg inn døra, fram med armen, nå skulle dem få….

(Lufta gikk helt ut av ballongen. Pffffft..)

Mens jeg fremdeles sto der inne på laboratoriet kommer legen i hundre. Sier at h*n har ropt og ropt etter meg, men ingen kom – nei er det så rart da svarte jeg mutt, jeg står jo her å gir blod til en noe variabel sak…. Da kunne jeg heldigvis gå rett inn derifra. Bare 20 minutter etter oppsatt tid. Yay.. Blei omsider ferdig med alt sammen og kom meg hjem… På tide å rydde opp etter morgenstundens moro da. Måtte glise litt av den noe lange og upraktiske kniven, var jo egentlig ikke så dum den der, men noe skummel egentlig – hvert fall at det var jeg som holdt på med den typen «samurai»

Men NÅ er jeg i rute med dagen igjen føler jeg, fra har spist, frua har drukket. Frua trengte ikke snickers for å finne meg sjæl… Let the games begin, i ettermiddag skal vi nedover mot Oslo å spise middag ute med svoger, regner med at jeg får noe bedre kniv der 😉

Lag deg en finfin dag så lenge =)

Jernbanefrua..
– som er stabil igjen 😉 he he he.

#blogg #humor #hverdag