Vedlikehold etter klokka..

Hei hei 🙂

Som overskriften sier lå det an til vedlikehold etter klokka. Snøen som falt både i går og i dag måtte flyttes til et bedre egna sted, og så fort som rå var. Og de stedene skranter det inn på, for hvert spatak som gjøres. Det er snart ikke plass til mer på snødepoet. Nå må det bare gi seg snart.

Det verste var jo snøen, for gemalen hadde andre ting på tapetet før han måtte legge seg litt før nattevakt, i følge værmeldinga skulle det slutte å snø sånn etter hvert, så han kastet han seg over skinnegangen. Halve kjøkkenet så ut som en jernbanelinje til ukjent sted. Ovnen på furterommet har visst tatt kvelden, noe som ga en uheldig temperatursvingning på Nemobanen.

Og midt oppi dette her fant gemalen ut, at etter 5,5 år så skulle han da endelig senke komfyren som har ruvet et par cm over benkhøyde. Kaos var et faktum.

Alt dette her kunne da umulig forenes på ei så kort stund. Det ble å legge frem alle nødvendigheter. Penn, papir, klokke me stoppeklokke muligheter.

Han fikk lagt komfyren på rygg, for så å finne ut at han måtte ut i garasjen for egnet verktøy, noe som igjen sa at han måtte frem med snøskuffa – for å komme seg til garasjen. Multitasking med skyhøye kneløft…..i Crocs. Den mannen, den mannen.

Skal sies at jeg forholdt meg helt i ro mens kasus pågikk. Jeg satt helt rolig ved kjøkkenbordet og så på dette her imens. Når skulle jeg nevne at gromstolen til gemalen har blitt litt skeiv i understellet??

Jeg venta litt, for gemalen var pensa helt inn på komfyren. Labba inn igjen med snø til leggene – men med rette skrutrekkere og la seg ned på magan. Der på magan fikk komfyren kjørt seg – for å si det mildt. Prima understellsbehandling en mandags formiddag.

Jeg gikk ut, tok med meg Ludvik som var litt over middels ivrig i tjenesten som «far»s gode hjelper. Og ute på trappa hørte vi alt man kan kalle en komfyr som ikke legger seg ned for hva som helst. Kunne ikke annet enn å le der jeg satt. Jeg hørte han godsnakke med «mat-Gurine» som komfyren nå etter alt å dømme nå heter. Han hadde glemt å ta ut innholdet i den søte skuffen underst på komfyren, og der innefra skrangla det no stygt..

Når det blei helt stille der inne ante jeg uråd og gikk inn igjen med Ludvik halsende etter.

Der lå «a» med understellet i fritt ut og innsyn. Jaha tenkte jeg, blir det ikke no middag i dag da kanskje. Blir det en aften med sponplater (knekkebrød) og eller rista blingser?! Gemalen?! Han sto lent over kjøkkenbordet å kikka på skinnegangen sin…..

«Du, mens du er så teknisk pålogga i dag» gliste jeg, «ta en kikk på hu skrævaguri i stua når du finner tid for det» han kikka opp og bort på meg med et noe håpløst uttrykk i ansikten sin. Han var rett ved å få dreis på den skinna som glinset så vakker på bordplata.

Jeg burde visst bedre enn å nevne noe som helst annet enn «godt jobba» akkurat da! Lærer jo aldri heller vettu 😉 Gemalen liker å ha full fokus på en ting om gangen, det veit jeg jo. Han er ikke halvparten så klønete som meg, så det meste han holder på med og setter seg fore går over all forventning 🙂 (såfremt frua holder tysst 😉)

Så, etter et lite kvarter til var komfyren fiksa og på plass – la gå at den gløppa som var for mye over kjøkkenbenken nå befinner seg under. Skal lure på hvor mange godsaker som vil finne veien dit, den bikkja vil jo aldri få fred igjen tenkte jeg stille for meg selv.

Mens jeg sto å kikka på hvor fint det er å ha en komfyr jevnt med plata utbrøt gemalen passe høyt fra ytterdøra. Batterier?! Vanlige batterier sier du?! Hva er vanlige batterier da?! Er det AA du vil ha, eller AAA?! Begge er jo forholdsvis normale. Walkman batterier. Aaah. Du vil ha AA ja.

Tusla ut så peltor får fersk strøm. Gemalen liker å høre FM radio når han freser snø. Naturlig ting i verden det. Især når FM er bortevekk. Men den lokale radiostasjonen duger. Han er nesten like blid.

Nå er vi heldigvis der hvor snøen er fresa over alle hauger. Tidligere og nyere. Aggresjonen fikk fritt utfall, men komfyren er på plass da. Men stolen?! (Skrævaguri) Den setter ikke jeg med ned i denne kvelden hvert fall. For jeg veit, at når gemalen kommer tilbake i hvilepuls igjen – så er det skinnegangen som gjelder.

Akkurat når jeg skrev dette her ljomet han høyt, han overdøvet både peltor og snøfreser på full guffe at han var tørst. Ønsket seg et par liter vann.

Denna frua er ikke vanskelig å be når komfyren endelig er på rett høyde altså. Dette skal nytes 🙂

Men stolen får nok vente til en annen dag, og middagen?! Den må jeg fortsatt tenke litt på.. For nå skal gemalen sove..

Jernbanefrua..

som sitter helt rolig 😉

#humor #ironi #komfyr #modelljernbane #blogg

6 kommentarer om “Vedlikehold etter klokka..

Kommentarer er stengt.