Støvsugerens ironiske gleder..

Ikke sponset. Småfrustrert frue søker tips, av typen som funker. Hehe.

Midt i beste sendetid i går fikk frua det for seg at hun og jeg – altså jeg og mitt eget lille jeg skulle støvsuge i heimen. Ikke noe spesielt med det i grunn, det er jo noe som skjer tidt og ofte det. Ikke noe å skrive her om skulle en tro.

Men, nå har det seg jo sånn at å støvsuge heller ikke «bare» er «bare» for det heller går jo så sjelden som jeg vil. Av og til er det nesten så jeg lurer på om alle dingsene i heimen her har en hemmelig pakt mot meg. Ha ha.

For en stund siden kjøpte vi i et par sentralstøvsugere, de tåler mer malamute og har lengre skaft så vi slipper å jogge rundt med knekk i ryggen. Klager ikke på støvsugeren, aldri i verden om jeg det gjør – den gjør jobben, og det med bravur.

Nå vet jo jeg veldig godt, akkurat hvor klønete jeg er når jeg holder på med noe. Selv den enkleste oppgave har det ofte i seg, å ende opp med å bli et lite eller stort prosjekt. Jeg må stadig vekk rydde opp etter meg selv på vei mot målet – og i iveren på å bli ferdig. I dette tilfelle var det å støvsuge huset, noe jeg anså meg ferdig med i topplokket, nesten før jeg hadde begynt. Igjen tenkte jeg meg ferdig med oppgaven lenge før. He he. Jeg mener, det er jo i grunn ingen hokus pokus ved å støvsuge. En trenger liksom ikke finne opp kruttet på nytt for å få gjort det… Skulle en tro da hvert fall.

Den gode nyheten var jo at det gikk bra, det ble en rimelig affære denne gangen. Den dårlige nyheten er at støvsugeren er og blir en rebell.

Når jeg fyker over tepper og gulv, så «knakk» detter et ledd av. Smeller delene sammen igjen sammen med en glose eller to, og to sekunder senere «knakk» detter et annet ledd av. Nye gloser mens jeg smeller delene sammen – vrir ordentlig godt til og den siste gangen. Nesten så jeg kunne klappet meg på skuldra for godt gjennomført arbeid. Det holder bare ikke, en liten tur/retur med strak arm så «knakk» igjen. En kan jo bli «stø» tullete av mindre. He he he.

Det er jo så innmari fint at de kan deles, den ideen setter jeg jo veldig pris på! Men når jeg vil ha alle delene sammen, ja nei da skjer jo aldri det. Jeg bruker mer tid på å smelle sammen skaftet etter meg – enn jeg får støvsugd. Så med det tar ikke en runde rundt i huset så veldig kort tid likevel.

Og når jeg så meg ferdig var jeg en smule forbanna på doningen som nærmest på trass holdt meg igjen for å «leke» mens en annen stakkar bare ville ha jobben gjort.

Det endte til slutt som det her…

Bare for å understreke med et lite «bvvummm» at frua ikke er så hard i «klypa» lengre. Æsj å æsj…

Jeg kom jo i mål, til slutt. Men jeg var ikke spesielt lattermild etter ekstra stopp nummer – kom ut av tellinga.

Så….. flere som har et slikt festelig skaft på støvsugeren sin?! Hva er i så fall trikset?! Hvilken type håndlag må en ha for å slippe å bli mekaniker for å få tjent noen stakkarslige husmorpoeng?!

Frua øyner et håp om at vi er flere om kasus, men her skjønner jo selv jeg – at gaffa ikke kan få lov til å gjøre jobben. Det er jo tross alt ønskelig å kunne ta delene fra hverandre innimellom. Ehehehe (gloriesmil)

Ærbødikst og håpefullt.. se ned…

#støvsuge #støvsuger #humor #ironi #tips #rengjøring