Trost på slektstreff..

Et smått humoristisk og kreativt fortalt kåseri, om natten i brøttet.

Mobilbilde av utsikten på kveldstur.

I natt tror jeg det var slektstreff for Trosten i hagen her. Når temperaturen hadde sunket såpass at det gikk an å finne dyne og pute – kroe seg ordentlig godt til med knollen på puta – få litt dyne her og der og slippe pusten godt ut så.. «skviiiiiiik»

«Å ær dætta forno» brummet det fra gemalen, han hadde stappet hele det nusselige hodet sitt godt nedi puta – så det var såvidt frua hørte noe fra all bomull. Hun rakk ikke svare før det pep til igjen. Det ble et salig leven ute i hagen. Gemalen reiste seg opp å kikket ut «trosten» konstanterte han før hodet vant veien tilbake til bomullens paradis.

Gemalen sovnet ganske fort, han gjør gjerne det han. Han trenger bare en bekreftelse på at han kan sove – og knips så sover han. Heldige mann. Frua ble liggende å høre på fuglene, det er nå ganske koselig og da – og fantasien løper fort løpsk i knollen på frua.

 Hun innbilte seg fort denne historien her:

Det var Trostir og Trostar som var bedt til en favoritt hage på Jevnaker til slektstreff. Datoen var bestemt lenge før snøen hadde gått, sent på kvelden den 1 juni var datoen som passet aller best – da hadde de noen gode dager med samling av mark for å møte til felles spleiselag og ditto buffe.

Men selv om de var veldig godt forberedt så var som vanlig Trostir sent ute. Det hadde vært en lang dag med sanking av de siste godsakene til buffeen, hun hadde satt sin lit til å komme med mest mat av dem alle – og det hadde vært en varm og tung jobb å sanke alt sammen. Så svett i fjærene som hun var, hadde hun brukt litt ekstra tid i en vannspreder litt bortenfor møteplassen, den danset frem og tilbake, så hun hadde et svare strev med å følge etter vannstrålene.

Trostar sto å tråkket urolig på en grein, alltid var frua sen når de skulle noe – og endelig skulle han få møte igjen Troster å få pratet litt ut om den flekken på en plen nedi her, som han anså for sin.

Endelig kunne de fly avsted, med fullt av mark i nebbene og en fjærveske dinglende på høyre vinge flakset de fra treet og ned i hagen til Jernbanefrua og gemalen. Det var allerede et godt oppmøte av familien Trosters, dette skulle vel bli moro.

At timene flyr fort i festlig lag er vel noe vi alle sammen kan skrive under på, og denne natten var intet unntak. De skålet i både rød og hvit vin som en nabo i nærheten hadde glemt igjen i noen glass ute – og damene ble mer og mer flirete og fnisete. Dette var snasne og helt ukjente saker å leske seg med må vite. (Ironi)

I andre enden av plenen hadde karene samlet seg for lav koseprat om jordsmonn, tørke og mark langt nedi. Nattens timer fløya avsted, og når karene syntes at kvinnfolka hadde kaklet nok anså de at det var på tide å bryte opp. Når damene hadde strakt samtalen over i hvilket merke fjær som isolerer og glinser mest – da var det på høy tid. Lite visste karene om den «jobben» som lå foran, damene ville så visst ikke bryte opp og hjem til egen pinne, det var lenge siden de hadde kunnet møtes for en så god og givende prat på nyklipt danseplass.

Karene måtte etter hvert heve stemmene – hver og en til sin make, og etter et kvarters tid hadde de nådd frem til sine. De ble enige om å møtes igjen om ikke så lenge, det lå an til flere fine og gode dager, og netter – så dette lovte karene kunne gjentas om veldig kort tid. Hurra kaklet alle damene, så gjensto de tre kvarterene det gjerne tar å avslutte samtaler og ta farvel med klemmer og all latter som hører med. Frua lå inne å hørte på alt sammen, og med et «flasssssjjjj» ble det helt stille.

Frua humret og tenkte for seg selv, hvis Trostar nå trodde at det ble natta og søvn sånn med en gang, så tenkte han nok feil, for nå skulle vel Trostir fortelle Trostar om hele kvelden – før de sovnet i fjærhaugen. Men allerede før frua og gemalen var på beina igjen så var Trostar i hagen for å rydde opp etter nattens kalas. Han sukket tungt, disse damene hadde lagt igjen sjal og pynteskjerf oooover alt. Men de var nå gode å ha også da tenkte han, god og mett etter nattens buffe som han var enda 😉

#trost #trosten #fugl #slektstreff #humor #kåseri #fortelling #ironi #blogg            

10 kommentarer om “Trost på slektstreff..

  1. Hahahah…godt du kan lage en koselig historie ut av det da…Håper de finner en annen hage å ha fest i til natten….Ha en god dag i sola!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s