Vaffel til snekkeren..

I dag har både rom og vafler blitt snekret,
og foreløpig har det gått noenlunde knirkefritt med alt sammen. Hurra.

Disse bildene tok jeg mens vaffelrøra hvilte seg litt på benken. Nå er det snart reisverk utenfor reisverket rundt hele.

For deg som har fulgt meg en stund, faktisk helt tilbake til den tidligere bloggen – så husker noen kanskje at når vi bygde, så valgte vi oss et Svenskt hus. Svenske hus har Svenske mål, med det så har det blitt en del «ekstra» arbeid å snekre andre etasjen fra råloft til beboelig i henhold til Norske forskrifter.

Tenker da især på isolasjon. For å møte Norske krav til isolasjon måtte det en del hoderegning til, og litt mer reisverk enn ellers. Men siden vi er ferdige i andre enden, så det går en smule lettere nå når alle mål og så videre står på papiret fra i fjor.

Mens gemalen kappet, snekret og kappet satte frua i gang prosjekt vafler. Gemalen ønsket seg en vaffelpause, og det skulle han da få. Frua fant frem den eneste ene av kokebøker og snurra i gang både røre og vaffelpresse.

Her i hus finnes det, i tillegg til alle bøkene jeg leser og skriver om også en del kokebøker. Jeg vet ikke med deg, men jeg har i alle fall en innmari god vane for å bestandig falle tilbake på den rødrutete til hele Norges «matmor» Ingrid. Den er så fin å grei, alt jeg har lett etter, og ikke står i den, deriblant mange forskjellig typer vafler. Så har du ikke boken selv så fikk du nå den enkleste oppskriften på vaffelrøre. He he.

For ikke så alt for lenge siden leste jeg en artikkel i VG, en vurdering over hvorvidt et dyrere vaffeljern er bedre enn de rimelige variantene. Konklusjonen ble ja, og jeg er så enig som jeg får blitt. Vi er så heldige å ha det vaffeljernet som ble omtalt. Hurra 😉

Vi fikk dette vaffeljernet til jul 2016, og siden da har frua på halvannet år snekret mer vafler enn på de siste 10. He he, det er ikke uten grunn. Jeg er jo ei kløne, veldig ofte er hodet og tankegangen mye lenger fremme enn selve prosessen – å det å ta et steg tilbake i topplokket mens hodet allerede er ferdig blir da ofte litt krøll.

Med dette jernet slipper man krøll. Du som har jernbanefrua på Snapchat kan tusle inn på storyen å se en original gjennomgang av hele prosessen.

Til deg som ikke har frua på snap så kan jeg fortelle litt mer under her, tilfelle nysgjerrighet.

Kort fortalt så kan en stille inn hvilken type vaffel og hvor brun den skal bli. Den piper når det er klart for røre, den tar tiden ettersom hvor mye røre en har i – og det skriker når vaflene er ferdige. Enklere blir det pokker meg ikke. He he.

Eneste er at hvis en vil ha de klassiske runde hjertene – så får en ikke de med dette jernet, de blir firkanta, kun tykkelsen kan bestemmes. Så vet du det. Litt gratisreklame er fint, vi er i alle fall veldig fornøyde med dette «latskapsjernet» for å si det mildt.

Jeg er i grunn ikke så veldig skapt for å løpe frem og tilbake for å sjekke om vafler er ferdige, om de er svarte eller passe. Med denne vaffelpressa så slipper jeg jeg det – for jeg kan suse rundt med mitt mens jernet gjør sitt. He he. Er du som jeg litt vimsete, så er dette jernet for deg 😉

Det hamres enda i andre etasjen, og det vil det nok gjøre en liten stund til. Gemalen har som mål å komme i mål til at elektrikeren snart kan komme tilbake. Skjult anlegg er jo bra, det skal jo ikke synes – he he he. (Norske Byggeklosser, originalen)

Håper du har hatt en fin lørdag, og at kvelden blir god.

#ikkesponset #vafler #vaffel #vaffeljern #snekker #blogg