Et hjerte til deling..

Eller ikke. . . Det er så rart med det, alle småting en blir var av når hode og hjerte er i klinsj..

Jeg fikk meg heldigvis frisørtime i går, og mens jeg koste meg en stakket stund med litt (for håret hvert fall) sårt egenpleie klippet damen. Etterpå ble det vask, og det var da jeg så det.

Vasken var rett bak stolen, så når jeg reiste meg opp fra vasken for å sette meg tilbake så jeg – at hun hadde klippet et hjerte. Hvordan skjønte ikke hun heller, men vi så det begge to og humret litt for oss selv. To rekker med hår, en indre og en ytre – sammen ble de et ❤ med en mild spiss. Jeg mente at jeg skulle ta et bilde av det når hun hadde fått tørket meg ferdig, men da hadde hun i vanvare subbet i det. Ja ja, fint var det. Et mørkebrunt hårhjerte. Hehe.

I går kveld når jeg satt ute etter at gemalen hadde lagt seg så jeg et hjerte i form av en sky. Men det er visst ikke meningen at jeg skal få tatt bilde av dette snodige, for innen jeg fikk tatt frem telefonen for å knipse – så var skyen på bildet over her delt, en må legge godviljen til for å se at det få sekunder før var et hjerte.

Noen sekunder til, så var skyen splittet i to, plutselig var det to biter, å så sentimental jeg kan bli i disse dager hvor det skjer så veldig mye variabelt – så vandret tankene over alt og tårene piplet frem i øyekroken.

En kan jo jammen begynne å lure da, om det kan være en mening med alle snodigheter en ser, når en ser flere etter hverandre mener jeg. Kan lure på om det var meningen at jeg skulle se det?! Jeg vet godt at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet, men slike ting pleier jeg overhodet ikke å feste meg ved, men i går kunne jeg liksom ikke unngå det.

Men når jeg har sakt B og C, så kan jeg avslutte med A. Det som skjedde før hjertet hos frisøren, og før skyen på himmelen. Det siste jeg gjorde før jeg skulle reise til frisøren var å bære med meg pute og kopp inn fra terrassen. Rett innenfor terrassedøra slipper jeg koppen, og ble stående igjen med puta i hånda. Slapp den rett ned å da vettu, åpnet feil hånd og det skjedde så sakte at jeg føler jo nesten at jeg kunne redda den, men jeg reagerte ikke. He he.

Den fine koppen som har vært med meg i godt over 20 år, den har overlevd to hunder, en katt, og jeg husker ikke en gang hvor mange mennesker. En kopp er nå en kopp da, bare så synd at slike stoore fine kopper ikke er helt enkle å finne lengre. Den rommet en herlig halvliter, god morgenkaffe til frua – men jeg sto bare å så på. Så sopte jeg bare alt sammen og satte den på benken før jeg måtte forte meg avgårde til frisørtimen.

Hver for seg er det jo ingenting snodig ved noe av dette her, men sammen ble det veldig fint.

Jeg er jo ei kløne, og den koppen var litt teit å bare slippe rett ned da, men sveisen ble i alle fall fin, den ble bare litt kortere, og med det var det i går gemalen som kom hjem til helt tomt hus for første gang, og han måtte bare erkjenne at han surra rundt seg selv til jeg kom hjem, glad for at vi er enige om at vi ikke trives med det.

Når skyen delte seg i går kveld – da var det liksom nok «kliss» for en dag, så da fant jeg ladestasjonen min. Og vipps så er det en ny dag. Gemalen har fått byttet seg fri i morgen, så om noen timer er han hjemme og klar for ferie! Da begynner alle de dagene vi hadde planer for, som nå ikke lengre blir helt sånn.

Men de skal alle bli så gode som de kan få blitt ❤

Hurra. Vi tar første delen av ferien slik den er, så får vi se hva det kan bli om en stund. I ettermiddag skal jeg lage kort, kom aldri i gang med det i går, men i ettermiddag må jeg. Så enkelt er jo det. Du får nok se dem mot slutten av uken.

#hjerte #sorg #savn #blogg