Noe på kistebunnen..

I dag har jeg tenkt, og det hender av og til når jeg tenker på noe at det går litt for seg her hjemme. I dag skal nok gemalen være rimelig glad for at han sitter der oppe i fjellheimen med mor si, for her hjemme har jeg vært veldig til stede, for å si det sånn.

Gemalen holder som du kanskje har fått med deg på med å bygge / innrede det siste rommet i andre etasjen – mitt blivende hobbyrom. Det du kanskje ikke vet er at på det rommet han bygger står det et lite lass midt på gulvet. Ikke veldig praktisk når man faktisk innreder med reisverk, isolasjon og alle andre gode greier. Så i dag fikk jeg det for meg at jeg skulle kikke litt på noe av det midt på gulvet. Tankene jogget mot en kiste jeg visste sto der, men som jeg ikke hadde helt peiling på hva inneholdt.

Mellom 2011 og 2013 ble det flyttet en hel del i våre familier. Først flyttet vi ut onkel da han døde i februar 2011, så flyttet både vi og foreldrene mine i 2012, i 2013 flyttet besteforeldrene mine OG til slutt svigers – og hvor havnet alt ingen ville ha lengre montru??! Ok, en del havnet hos mutter – resten havnet her, på det som da var et råloft.

Uansett, jeg tenkte tanken – føyk opp i andre, røsket opp døra og flyttet rundt på ting (unnskyld) og tok tak i kista. Tung, overraskende tung. Var dette lurt å holde på med mutters aleine?! Jeg prøvde, fikk den ut i stua, og sammen satte vi ned trappa mot første etasje. På midten stoppet det seg helt selv gitt, jeg sto foran, kista ville ned – trappen svinger, jeg litt rådvill da kisten sto på langs og jeg ikke rakk over – ikke vet jeg hva jeg tenkte på der å da, men mutter satt på terrassen. Så jeg hyla, nix reaksjon. Hyla igjen, hes, host, hark. Dundra i veggen. Etter det som føltes som en halvtime med en kiste på kneet var nok bare et kvarter (ironi) dama kom og da begynte neste del av kasus. Kort fortalt, kista kom ned. . . Og gemalen kan jo snekre. He he. Neida. Joda, neida 😉

Tadaaaaa. . .

Du kan muligens si at jeg ble bittelitt skuffet 😉 Hehe. Der jeg forventet magi, eventyr og kanskje noen hemmeligheter fant jeg…. Putevar, gamle slitne juleduker, mer putevar. Et og annet tøystykke mutter og eller onkel hadde fiklet litt med og på i barndommen samt en del flotte hekleduker, løpere og enda et sengeteppe. Sånt liker jeg, hjemmelaget håndarbeid av de før meg. Mange timers arbeid ligger inni den kista.

Så neida, jeg ble ikke skuffet, men det var fint at mutter var her så vi fikk gått igjennom alt dette her, hun tok til seg noen minner, jeg tok noen – men en hel stor bærepose gikk i søpla. Kan tenke meg gemalen smiler mens han leser nå. Ha ha.

Veldig fint å få gått igjennom dette her, men nå sitter jeg med tanken om at selv om kistas innhold ble halvert å vel så det, så ble det nok igjen litt for mye nostalgi som aldri kommer lengre enn denne kistebunnen. Stygt «redd» for at jeg må ta en liten runde til…

Det blir en annen dag, for jeg kjenner fremdeles lukten av innestengte stoffer og sømmer klø i nesen sammen med ditto støv fra minst 50 år bakover i tid. Noe skal jeg vel gjøre en annen dag også?! Hehe.

#kiste #minner #nostalgi #innredning #blogg