Landet sjela i fjellet…

En herlig men bittelitt småsur dag er i gang. Vi er godt plassert oppi fjellheimen, og akkurat nå nyter vi en kopp kaffe.

Vi la avgårde utpå dagen i går, med freske fraspark pakket vi snippsekkene våre i variert tempo og fikk det ut i bilen, bare for å finne en haug her og der som skulle vært i bagen – er det ikke typisk?! Frua ender bestandig opp med en bærepose utenom fordi jeg surrer en bitteliten smule når gemalen kommer å sier han er ferdig. Da ramler jeg ut av tankesettet og så blir det litt ball, bedre blir det jo ikke når jeg ser hans hauger – som heller ikke nådde noen bag. Ha ha ha.

Vi stoppet som vi pleier underveis, nyter utsikten litt, strekker på beina og utfører en dårlig vane eller to før vi rullet videre. Føler vi er flinke til å ta hver tur – som en tur, stresser og maser ikke med mye vi to. For når en har kommet så langt så er det glemte hjemme, vi er her – så i bilen tenker vi da over om vi glemte noe, å finner ut om det er må ha, eller greier meg uten noen dager. Vi stopper ofte ved en butikk på veien for å fange litt supplerende mat til det vi har med oss, og litt diverse…

Vel fremme kunne vi konstantere at vi får en pause fra hetebølgen – noe som også var meningen. Vi har vært velsignet med grader over 30 i flere måneder nå, men på fjellet kan man fort ta vekk en 7-10 grader, i går var vi nok nærmere 10 mindre enn hjemme. Herlig….

Vi pakket ut, traktet oss kaffe på en sånn kolbe sak som svigermor fikk av min mor til en bursdag – fant ut at vi ville teste den, men jeg må nå innrømme at måten vi trakter kaffe på – på min hytte er en hakket bedre løsning altså. Uansett, med kaffekoppen i handa tuslet vi ut og satte oss ned for å nyte litt, bar ut bord og stoler og så fort vi hadde ordnet oss til for litt kaffekos så kom 115 regndrypp, akkurat mange nok til at vi bar bord og stoler under tak. Det var i grunn ganske smart gjort så tidlig, for er det noe som skifter fort i fjellet så er det været. De 115 regndrypp ble fort til noen tusen, ved enkel matte kom frua fort ut av tellinga. He he.

Det bøtta ned, og med ett kom både «Tor» og paparazziene hans og slo seg ned resten av kvelden og ut i natten. Det er så pent med tordenvær i fjellet, brumlingen liksom ruller over fjellet, og her er ingen gatelys eller noe sånt som ødelegger stemningen, så når lynet slår til ja så ser en det godt, så langt en kan se. Vi storkoste oss, rett å slett – for vær i fjellet er mye koseligere enn hjemme, helt klart.

Det lyste opp så en skulle nesten tru at det var «moteshow» eller noe sånt oppi her, men blir det så gode bilder av sau i mørke?! He he he. Det plinget, brummet og lynte. Herlig.

Gemalen satt med sudoku og jeg fant den nye boka mi. Jeg glemte å ta med meg den jeg holdt på med hjemme, den ligger på kjøkkenbordet – så på butikken fanget jeg med meg en ny og knallgod bok, skjønte den måtte være god siden jeg fikk den siste, den eneste bok det kun var igjen én av. Regner med at den blir fort lest og skrevet om. Snart lest 1/3 og den er ca umulig å legge fra seg, men litt etter midnatt var jeg nødt til det.

Uværet gjorde det bekmørkt, og på hytta er det hverken vann eller strøm, det går i stearinlys på kveldene – slik en hytte skal være tenker vi. Så når det ble for mørkt til å lese fant jeg senga mi, å være her er noe annet enn hjemme. Her har vi hver vår lille seng på hver vår side av rommet. Vinduet åpent mellom oss. En sover så godt i fjell lufta.

I dag er en ny dag, som nevnt nytes kaffe ute nå, om en stund skal vi nedover en tur og på besøk. Det skal nok bli veldig koselig. Håper du får en like fin dag.

#fjelltur #torden #fjellet #blogg