Titten på hjørnet i fjellheimen..

Tid for et nytt brev fra fjellheimen. Vi koser oss halvt i hjel her oppe, i skrivende stund nytes kaffekoppen ute.

Litt overskyet foreløpig, montro om solen kommer frem utover – håper jo det selv om gradene ikke er som hjemme. Det fikk vi jo erfare i går når vi var nede i byen mesteparten av dagen.

Gårsdagen var veldig fin, vi koste oss ute i sola her oppe til klokka nærmet seg tid for utfart, vi skulle på besøk på ettermiddagen, og skulle både kikke litt og spise middag før vi reiste til gemalens fetter og frue. Mens vi satt ute i solveggen kom et kobbel med bæ, de passerer gjerne forbi her når de skal videre nedover, men den ene nølte litt. Kanskje den lekte titten på hjørnet? He he he.

Sto liksom og funderte på om vi ville ha besøk eller ikke, vi godpratet litt med den – for en gangs skyld svarte den ikke heller men sto å kikka litt på oss en liten stund før den fulgte etter gjengen sin.

De er nå noen sjarmtroll da, men akkurat da var jeg vel litt glad for at Ludvik ikke var med, mye sau her oppe denne tiden – det ville jo løst seg, men kanskje litt mer «pes» de kan jo bli sinte disse «ullhaugene» av noen sauer også, så en må alltid passe på sikkerheten for begge to.

Vi reiste nedover som sakt og spiste først en veldig god middag, det er også noe vi pleier å gjøre når vi er oppi her. En av dagene tar vi turen ned for å spise middag på samme sted, suse litt før vi reiser opp igjen. Etter mat var vi innom to butikker, den første er en virkelig herlig butikk, helt forelska i den butikken, de har smijerns lysestaker, troll og helt andre hekser. He he. Ordentlig hytte og hjem butikk, det de ikke har trenger man ikke, og jeg fant en del julegave emner, og litt jeg kjøpte nå. En bitteliten kjele i stein. En liten kjele har jeg ønsket meg en god stund men ikke funnet den rette for å si det sånn.

Når gemalen jobber sisteturer og jeg med det lager og spiser middag selv – kunne jeg altså tenkt meg en liten kjele for å varme mais eller steke sopp etc i. Gidder ikke så ofte å søle ut en stor kjele for småtterier, men nå fant jeg en til en grei pris. Den ligger i posen sin i bilen så jeg får ta et bilde når jeg kommer hjem. Ellers var vi innom bokhandelen, jeg synes det er så koselig å stikke nesa innom en bokhandel når jeg er på tur, jeg bare kikket denne gangen.

Når jeg fikk somlet meg ut igjen derifra var det tid for å reise på besøk til de herlige folk. Fetteren til gemalen med familie har hytta rett ved siden av her, og vi prøver å få til noen dager sammen i løpet av året, men hittil i år har vi greid å unngå hverandre ved å reise opp annenhver gang, he he. Så da tok vi turen hjem til dem og klokka jogget, så løp og til slutt måtte vi bare ta på hatt og frakk å reise opp til fjells igjen, hvis ikke hadde de vel gått rett fra terrassen og til jobb i dag tidlig. He he. Veldig koselig når en trives sammen så godt. Tiden løper, blir liksom aldri nok tid.

På vei oppover til fjells igjen var månen helt rød, men når jeg parkerte var den ikke like rød lengre, og ikke var det så lett å ta bilde av den heller – fotoapparatet ligger jo sammen med boka mi hjemme på kjøkkenbordet, så det er nå enda godt at mobiler i dag har gode kameraer. He he.

Dette blir kanskje litt av en oppsummering, men håper det var litt hyggelig å lese, sammen med en kopp kaffe eller noe annet kanskje?! Nå skal vi ta fatt på fortsettelsen av denne dagen, i dag skal vi bare slappe av, ikke rare planene – men det er nå mye igjen av den, så vi får se 😉