Flatt batteri lader..

I oppsummeringa av forrige uke (Ukens #36) nevnte jeg på slutten at jeg satte av ettermiddagen til såkalt «sunn egoisme» det var det litt mer enn én som lurte på hva betyr, så jeg starter med å dele noen ord rundt det.

Sunn egoisme handler kort og greit om «egoisme» som gagner en selv. Det finnes mange flere ord og setninger som beskriver noenlunde det samme som jeg tenker her, ord som for eksempel egentid – men jeg liker den ord sammensetninga bedre, så derfor bruker jeg den.

Istedenfor å si at jeg trenger egentid, som jeg føler åpner døra for spørsmål – og stenger døra for andre så sier jeg at jeg holder på med sunn egoisme. Det klinger liksom litt bedre i øra mine – men det er jo det samme bare sakt litt finere. En kroniker trenger ofte en del egentid, men å si til gemalen, familie eller venner at «hør her, nå trenger jeg å være aleine» det synes jeg er en sosial dørstenger som fort kan lede til såre tanker og ditto spørsmål som «hvorfor det?» å si at jeg holder på med sunn egoisme derimot stenger ingen dører, alle dører er åpne – andre kan være med, men jeg trenger likevel å «lade» litt, om det virker fornuftig?! Hehe.

Sunn egoisme er noe veldig positivt å sette av tid til – for oss alle sammen ❤

Å bygge et rom som skal bli akkurat slik jeg ønsker krever en aktiv knoll. Toppetasjen har vært pålogget nesten konstant i et par uker nå, og før helga begynte det å si stopp. Selv om det er gemalen som har gjort det aller aller meste, så har jeg styra fælt. Både oppe og nede – samt fortalt, pekt og tenkt så det har både knaket og anslagsvis stått røykskyer rundt hodet mitt.

Jeg har til og med drømt om benkeplate løsninger og benkhøyder til jeg ble så sliten at jeg måtte operere kneet?! Våknet med 3 nakkeputer rundt kneet i går mårres, noe jeg fant på i søvne for å støtte opp sikkert. Men altså – He he, ikke helt logisk dette her, og da skjønte jeg at det var på tide med en bitteliten mental «time out» men jeg får ikke helt til det heller nå da – gemalen har disse dagene her før jobben kaller igjen på lørdag. Men i går logget jeg altså helt «av» noen timer. He he, vi drodlet litt om fargevalgene på døra. Siden inn i rommet skulle være sånn, siden ut til stua skulle være sånn.

Når valgene var tatt fant jeg sofaen og pleddet på bildet over. Det er første gang et slikt prosjekt har «overmannet» meg, og det uten å fysisk være den som bygger. Det aleine er utmattende nok – å kjenne at så «lite» likevel «drar» så mye energi, energi jeg var ganske sikker på at jeg hadde på lager siden alt detta er så veldig ønsket.

Det er nok helheten som drar tenker jeg. Vi ser nå endelig enden på andre etasjen etter 6 år. Snart er hele huset vårt ferdig, vi er like ved målstreken, og bare vi veit hvor mye dette her har kosta av blod, svette og tårer på veien. Ikke reint lite. Uten å fortelle så kan jeg si at den veien har vært alt annet enn enkel. Kanskje jeg en dag forteller, men det blir ikke i dag. For…

(Lykten til høyre med merkelappen på – den skal opp. Den til venstre husker kanskje noen?! Det var den jeg absolutt skulle ha på turen til Eggedal i mai – og som tok over et sete aleine på turbussen hjem. He he. Les mer om det her.. – om du vil..)

I dag er batteriet såvidt på grønt, i dag har nemlig døra kommet på plass og gemalen lister seg nå rundt omkring der oppe – og her nede. Ei list mangler mer beis, ei list må kappes. Pirkarbeid. Lukten av både maling og beis, åpne vinduer mens regnet høljer ned utenfor. Guffent klima både ute og inne. Høst… Brrr…

Det er så verdt det, for det blir jo så bra. Mer om «hobbyhula» kommer i del #5 av prosjektet, men nå må jeg se om det går an å få litt varme i første etasjen. Hehe.

#restitusjon #egentid #egenpleie #planlegging #snekring #hobbyrom #prosjekt #blogg