Vi bor alle her, av Jojo Moyes.

Reklame| Bonnier Norsk forlag

Blekket er tørt. Omslaget, i samme flotte stil som øvrige utgivelser. Historien ny og unik! Den er her, den nyeste romanen fra Jojo Moyes…

Vi bor alle her (roman)

«Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.»

Så står det nederst på baksiden av boken, og omslagsteksten lest ovenfra levner ingen tvil om at konklusjonen kan komme til å være rett.

Lila Kennedy, en kvinne i sin beste alder med et godt stykke historie bak seg….og foran seg! En ny og omveltende hverdag har på sin måte slått litt rot i Lila – lik stefaren, hans maleri og, etter hvert også den biologiske faren, mens ektemannen (x) har flyttet ut.

Huset står (muligens) for fall, døtrene utagerer, kjærlighetslivet er komplisert – og da hjelper det kanskje ikke å skrive bok om akkurat det sistnevnte?!

Den som leser får vite hvordan det hele går seg til, og hvordan historien får sin ende…

📌Vi bor alle her (We All Live Here) er en helt ny roman på 489 sider fra Jojo Moyes, til Norsk av Eva Ulven. MNO. Utgitt av Bonnier Norsk forlag februar 2025.

Akkurat, denne perlen kom ut i februar, og jeg begynte å lese den i februar også 😇 før influensa, bihulebetennelse og til sist rs viruset satte meg såpass godt tilbake fra februar til april – at jeg begynte på nytt! Det tok dessverre tid, men denne romanen er god nok til å leses flere ganger!

Mine tanker om Vi bor alle her

Kort fortalt: Helt fantastisk!

Språket er (som alltid fra Jojo) flytende. Med sin lune humor, sin omfavnende varme – sine akkurat passe detaljerte beskrivelser er dette nok en sidevender.

Karakterene i denne romanen er genuine og herlige. Alle kler å være akkurat den de er tenkt å være. Det passer, og det kjennes både troverdig og gjenkjennelig i en lett kaotisk setting.

En «kosebok» av humor og varme

Terningkast ⚄
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Handlingen og helheten er bortimot en innertier! Dette anser jeg som en ekte «kosebok» i den forstand at man kan bli oppslukt, humre med karakterene og glemme tid og sted – i noe så «enkelt» som Lilas nyere hverdag. Det hverdagslige møter forandringer, alvor, humoristisk kaos, et dypdykk mot tilgivelse… og en hel del linser til middag.

Et vell av gjenkjennelige følelser. Jeg kunne ikke unngå å føle med, eller humre. Og jeg kunne så absolutt ikke la være å lese videre!

Jeg finner ingenting jeg ikke liker, eller direkte savner i historien. Det er en god handling som i bunn og grunn retter fokus mot de tre punkter nevnt i omslagsteksten. Familie, tilgivelse og kjærlighet, og det står Jojo Moyes og hennes historie veldig veldig godt i.

Les også mine ord om Jojo Moyes Toner i natten, eller trilogien om Lou Clark 📖☕️

Ser du frem til en langhelg, ferietur, eller noen rolige kvelder så anbefaler jeg deg å ta med deg denne! Har du satt pris på en eller flere av Jojo Moyes tidligere romaner så vil nok ikke denne skuffe heller! Til neste anmeldelse, god lesning 📖☕️