Når hunden går foran gubben..

Nå er gubben på vei hjem fra førsteturen sin, og middagen står ikke ferdig på bordet når han blid og fornøyd svinger inn på gårdsplassen her.. Det pleier den vel generelt sett ikke å gjøre heller, men så veldig langt unna når han har førsteturer pleier den heller ikke å være. Gubben er forberedt. Veldig forberedt.

Kasus mage ala`mutt har gått foran alt som er de siste to dagene, men hunden har fått mat, til han kokte jeg kyllingfilet, ris og gulrøtter. En av de første anbefalingene ved løs mage hos hund. Noen som veit om det er et hundevirus ute å går? Syns jeg hørte at det faktisk er flere i bygda som er ramma. Skulle det være tilfelle så ligger vi tynt an når poden begynner i barnehagen. He he he. Den var tørr.

Hunden her i hus er snart 2 år, og siden vi ikke er velsigna med felles barn, så er denne her gromungen våres. Akkurat passe bortskjemt, lett å si kanskje. Men han kunne faktisk vært veldig mye mer bortskjemt. Nok om det.

Når jernbanefrua serverer sin elskede middag i dag gjenstår å se faktisk, pleier å planlegge detta der, men når unntakssituasjoner inntreffer – så glemmer denne frua mye av det andre. Det er jeg neppe aleine om. Det inngår fort i sekken for «sånn er`e bare, så sånn må det bli» nå er det ikke så ofte den velkjente «tidsklemma» inntreffer her da, og det er kanskje derfor alt annet må seile sin egen sjø når unntakstilfeller forekommer (?) Det er ikke synd på gubben av den grunn, siden han var forberedt på hva som fortsatt foregår her i heimen så spiste han et lite ekstra måltid der han var, mens jeg spiste ditto her..

​Litt seinere i kveld skal jeg fortelle om planen for denne bloggen – om det er noen fast plan da, det er det vel egentlig ikke. Men litt om den, oss og hva den skal få lov til å romme. Kom gjerne igjen.

 

– som har en middag i ermet bittelitt seinere enn vanlig…