Aldri for seint…

God morgen i eller uten mer snø 🙂

Her har det nå snødd radig igjen et døgn, og vi er så lei. Jeg er faktisk lei av samtaleemnet i sin helhet. Uansett hvilken nabo, eller bekjent en stubber borti så blir det nevnt. Og nå drar jeg det inn her på bloggen også. Det er nå sånn det er – er det ikke?! Når en ikke automatisk kommer på noe fornuftig å si, så snakker vi om været. En innebygd greie det tror jeg. Lurer på, om samvittigheta tåler at jeg lokker øya og går inn igjen?! Er jo fortsatt aleine her i heimen vi. Men nei. Jeg må prøve å få fløtta på det. Kan bli festlig. Men må gjøre et forsøk..

Lengta vi ikke til våren i går, så gjør vi det nå. Men enda er nok den et stykke unna oss… Får tre på den skralle skrotten lue, votter og støvler med høyt skaft. Finna trysilskuffa og gliset og skride til verket.. Etter lunsj en gang 😉 Ser jo ikke akkurat ut til at det skal gi seg med det første.. Blir nok heller med det siste om detta ikke endrer seg. Huff.

Kjæææære veeene! Kan jo ikke vente til tirsda’n heller.

– det er aldri for seint å grave seg ned i tide 😉