Vår Valentines…

Hei hei 🙂

Håper din Valentines, eller 14.02.18 har vært fin så langt – hvis ikke er det enda rundt en time igjen å «gjøre» det på.

Vi feirer som sakt ikke Valentines. Repeat: litt valentines hver dag ❤ men dagen har jo vært her hos oss også. Alternativet er jo ikke like forlokkende.

Vi har som tidligere nevnt i dag fått støvsugd, steam mop?et gulvene, og «rulla?n ut» Ja alle 5 teppene faktisk. Ikke gæli en nesten helt normal onsdag. Gemalen har også fått satt på de brekk, bolte tingene på snøfreseren. For dere som leste innlegget i går så hadde jeg da enda ikke sett dem, og jeg kan oppdatere med, at det har jeg fortsatt ikke. Men de ble funnet, og er satt på. Alt er klart for mere snøkasus. Det er nemlig spådd akkurat det!

Jeg krysser alt som krysses kan – før det blir krøll med et eller annet, som lager ugreie sånn ellers – om at de som er ansvarlige for at vi skal noenlunde få vite hva vi har i vente – har tatt grundig feil. Å si at en værmelder juger er å ta i – det vil jeg aldri si. Selv om vi lengter til vår og sommer så er kanskje det å være værmelder en mindre morsom jobb å ha sommerhalvåret….når regn i bøtter og lass må spås?! He he.

Uuuansett. Midt oppi alt dette her er det jo, hvis noen har greid å unngå å få det med seg – Valentines. Og selv om vi ikke feirer den slags, så fikk jeg en eller annen «ånd» over meg, og dekket på til lunsj tidligere i dag. Hyla utover gårdsplassen her mens gemalen sto på hue over snøfreseren – i blå og svart termodress at det var noe spiselig på gang.

Jeg kan nemlig ikke dy meg så reint lite. Så jeg beklager, selv om dette lunsjbildet er tilgjort, så er det da også utgjort, at duken hadde en krøll fra før?! Jeg flytta ikke på pc?n for bildet sin skyld. Makan. Det er også ulike kopper og asjetter, og jeg har ikke brydd nepa mi med å skjule at det er et tynt strøk smør under brunosten. «Shiiiiittt» Lå an til Kornmo Heaven med andre ord… Bildet er altså ikke plettfritt, men det er ikke det neste under her heller. Og det bare ble sånn. Så, nytter ikke å planlegge bestandig altså. He he 😉

Og som ikke det var nok for en dag, så laget jeg middag som sto (nesten) ferdig da gemalen sto opp igjen, han skulle som nevnt på nattevakt.

Men, jeg greier egentlig forbausende skjelden, og nesten aldri å gjøre så veldig mye – uten å kløne bittelitt, eller mye. Litt ettersom hva eller med. Noe rett og slett bare skjer også. Jeg suser som regel med en eller flere ting, så noen ganger «ber» jeg nok om det også.

Det er da forbasket også, skal en ha en hel «dunk» rømme oppi noe som helst – så må en enten true hele smørja ut av koppen – eller som i dette tilfellet. «Svuouppp, plask»

(Jegergryte)

Det siste er jo egentlig like greit. Foruten alt sølet så ville det sett mer profesjonelt ut å bare tømme den elegant på hodet – enn å stå å skrape en noenlunde enkel masse ut av en kopp. Men men.

Med det var ikke middagen helt klar, når gemalen viste sitt blide åsyn på kjøkkenet, jeg måtte som vanlig vaske litt etter meg selv. Heldigvis at det oftest er etter meg selv. Ha ha.

Men vi fikk da en god latter, en god middag – og en kopp herlig kaffe før han måtte ta fatt på veien til jobb. Håper arbeidsnatta blir av det gode slaget. Vel, må jo være lov å håpe i all denne snøen.

Håper du har hatt og fremdeles har en fin kveld, og når tiden kommer ei god natt 🙂

Jernbanefrua..

– som syns hun tross alt er litt flink 😉

#ironi #hverdag