Ditatt og hemmat…

Dit og hjem igjen….

God kveld der ute 🙂

Da er vi vel hjemme igjen etter nok en fin dag hos svigermor. Dagen startet helt overraskende med:

Blei så glade bare av det vi da så. He he. Er noen dager siden sist sola var på besøk. Og jammen fikk vi nyte den også. Turen gikk fint, og for å gi deg som leser ei litta turist attraksjon så tok jeg bilde av:

…for deg. Vekker minner i disse OL tider, gjør det ikke?! Vikingskipet på Hamar.

Nå har det seg jo sånn at vår flotte Konge, som er og blir helt Konge har sin bursdag i dag, og søte snille flagger som flagges skal. Gemalen trodde et øyeblikk det var for han, men det var nok selveste som fikk den ære, tror jeg da 😉

Etter hei og hå fikk vi med oss årets slektstreff. Verre kakling har jeg ikke hørt siden sist jeg var på bingo. Og det begynner å bli noen år siden (dessverre)

«Hvorfor fyrer vi ikke for kråkene? Kra kra, kra kra»

Snur meg rundt og er på vei inn døra da jeg får se at damen har organisert litt ekte og litt uekte ved døren. Noe så pent. Måtte jo bare knipse et bilde av den søte «morgenfugl» eller en annen fugl.

Som jeg antok før i dag skulle vi ha ca en times tid med multitasking. Alt vi siden sist har prata om, som skulle sjekkes eller ordnes – og da må det skje først – ellers tuller vi oss vekk og glemmer alt i hopa!

Glemte faktisk å smake på kake, men vaffel?n var god altså. Det syns min vandrende reklameplakat også.

Nesten alt en trenger, på ei tavle 😉

Så skjedde noe som skjelden skjer. Vi reiste ut en tur, ut i Hamar sentrum. Vi var på nye CC, å «bevaremegvæl» føler meg utdatert for så store sentere. Begynner virkelig å skjønne hva de eldre mener med at de både er for store, og umulige å komme igjennom. Skrotten min liker ikke å «labbe» mange år siden det. Så å slentre rundt på et senter gir meg bare vondt.

Så jeg unte meg en helt ny valp for å bøte på au?en som kom krekende i løpet av den stunda. Egentlig ikke, den var bare lekker – de hadde bare en, og den ville jeg ha!

(På plata der te-lyset står skulle det også vært en liten glass «bolle» som lyset sto oppi. Men da jeg kom hjem gikk hele greia i gulvet istedenfor på bordet. Så den mangler. Det var så veldig dumt det. Men kan takke min helt egne klønethet for at jeg bomma på nesten 2 meter bord. Da fortjente jeg det….. Nesten)

Men vi er fortsatt på Hedemarken, i teksten. Vi susa ikke så lenge rundt, og vel tilbake skulle vi ordne til middag.

Som hver gang er Ludvik den beste hjelper noen kan få. Aldri mer enn en labb unna «bæssmor» og hun er mer enn lykkelig for å ha en så flink masalus.

En god middag og dessert seinere sitter vi igjen ved kaffebordet. Og det er da denna frua får en megaidè. Damen på godt over 80 ordnet seg til jul en smart telefon. Om de ordene skal eller bør henge sammen avventer jeg litt. Men da jeg spurte sa hun ja, hun ville ha Snapchat…. Å der forsvant borti 3 timer..

Det er ikke bare bare, og da hadde det jo ikke vært så moro heller. Så vi brukte opp batteriene på våre smarte enheter en etter en av oss.

Vi lada i bilen, og jeg sendte 3 snap?er på vei hjemover. Hun så de da vi var vel hjemme – og svarte. Nå kan dere tru det blir moro her.

Eneste kjedelige er at jeg ikke helt skjønner hvorfor hun ikke får varsling om ny snap, så lenge den innstillinga står PÅ! Å ikke få varsel er jo kjedelig, for oss alle – da veit hun jo ikke om det har skjedd noe..

Det må vi ta en ekstra titt på neste gang.

En herlig dag nærmer seg slutten, gemalen sover allerede. Jeg har tent opp den nye lysende hund uten glass dings.

Håper du har hatt en like fin dag 🙂

Jernbanefrua..

– som fikk svigers på snap 😉