Denne typiske fredag for jernbanefrua..

Ja nå er det fredagskvelden, og gemalen her er på jobb. Sisteturer er herlig altså, vel. Kanskje ikke. Han liker å jobbe dem, men akkurat fredagene er kanskje noe seigere enn de andre. Det husker jeg selv fra jeg jobbet i jernbanen.

Alle dem, som en etter en glisende ønsker «god helg» for så å nærmest hoppe avgårde i lykkerus, over å endelig få kunne starte på hjemveien og helgens moro. Mens en selv ble sittende, vel vitende om at det enda var noen timer igjen før en kom så langt.. Akk ja sann 😉 Sånn er det bare, og sånn må det bli – hvis alt skal gå på skinner.

Men for å gi et lite innblikk, rundt denne fredagen i gemalens turnus. Med en ørliten dose humor og ironi så skal denne jernbanefrua så smått begynne å slippe ut litt, både fra hjerterot og lever ♥

(Hvis du skulle lure. Brudesløret ble brukt av min bestemor
og mor i sin tid når de i lykkerus høyt sa sine ja)

Når gemalen kommer hjem i kveld, så er han sliten. Han er sliten mens frua bobler over av energi og humor som har stått i stampe for å slippe løs. Sånn blir det ofte når en suldrer litt rundt seg selv her hjemme. Ikke for det, jeg får det ut på foraene, og mye mer vil det bli av det – det er jo forholdsvis nytt alt sammen, men gleden over å få gemalen hjem igjen slipper han ikke unna!

Når han kommer inn på gårdsplassen her så fyker både Ludvik og jeg ut, det er en vane vi har, å ønske far sjøl vel hemmat. Noen ganger blir det kanskje litt overveldende for en «stakkar» som har jobbet hele ettermiddagen, og brukt en time hjem i bil med radioen som følgesvenn – men shit au. Vi er glade for å se han igjen, og viser det…. Noe vi synes er veldig bra. Hele ettermiddagens slit og mas forsvinner på et blunk for han, og helgen kan starte. *Hurra* eller…

Noen fredagskveld er det i grunn ikke her, den må jeg i så fall stå for selv. Han kommer innenfor døra, spiser litt før lufta siver helt ut av ballongen. Litt skravling og fjas før vi går kveldsturen med Ludvik.

Et bittelite kvarter seinere ymter han forsiktig frem at han har lyst til å gå å legge seg. «Natta kjææære» jeg skjønner det så godt! Igjen blir det rolig i heimen, og frua finner «Hay Day» på brettet sitt, penser seg inn på nabolaget sitt «Bøllefrø» (let det gjerne opp) og jeg slapper av, roer ned før det er natta på meg også… Jeg trenger veldig veldig ofte litt mer tid.. Eller enda litt mer..

I morgen, den typiske lørdagen for denne uka på turnusen så er det han som normalt spretter opp – med det humøret jeg, ønsket han en riktig god natt med. Mens jeg selv – helt typisk smilende tusler etter sånn ca fem på halv – hel. Setter meg stiv, støl og ugrei ned et sted mens gemalen allerede er i full gang med å lokke vår beste venn kaffetrakteren til å trakte herlig kaffe til oss.

Og mens jeg fortsatt sitter helt apatisk, som en smilende gjedde på land er gemalen garantert allerede i gang med å tømme oppvaskmaskin, sette inn nytt og snurre i gang noen egg. Når han har fått frem de to, tre egga – så tar han de tre, fire egga og legger de fem, seks egga på kjøkkenbenken litt – før han tar de seks, sju egga oppi kjelen. Og noen minutter seinere er de sju, åtte egga klare til å spises av de en – to menneskene i huset… (du husker sketsjen?) Men ja, gemalen er glad i egg 😉

Så suser dagen videre, og mer om den får du lese seinere =)

Regner med, at helgen vil romme 1-2 innlegg i morgen, søndag – og kanskje generelt fremover?! Tenker nå å finne en fin balansegang på det området. Kom gjerne med innspill om hvor mye du synes er fint og passe, for deg! «Jada, nå kom måte på skulderen her igjen. Hei hei» =)

En fortsatt god kveld, og en fin natt ønskes..

Jernbanefrua..
– Som egentlig synes dette med måte kan være greit 😉

#skiftarbeid #jernbane #blogg #humor