Joda, det klarer vi…

Både gemalen og jeg liker å ha det ryddig, misforstå meg så rett som mulig. Men noen ganger er det som om det ønsket blir dyttet litt lengre og lengre bakover?! Når det har foregått noe, eller skal foregå noe – så må liksom alt legges veldig til rette for det.

Med det kan en fort tru, at det vi holder på med kan ta og tar sin tid?! He he he.

Fler som har det sånn?

Etter vi kom hjem fra messa i går så måtte byggesettene, limet, pinsetten – ja alt man trenger for å sette sammen byggesett ligge klart på «gemalens side» av kjøkkenbordet.

Vel, han satte dem begge sammen i går kveld, men det ligger klart for mer, mer han ikke har akkurat nå?!

Samt at morgendagens antrekk henger over ene stolen. Ja han sover allerede han, gemalen skal ut på egenhånd i morgen tidlig. En real guttetur helt for seg selv 🙂

Men jeg må og kan nesten bare flire av det. Jeg er tross alt ikke noe som helst bedre selv, men siden vi har «lovet» oss selv at kjøkkenbordet også skal være ryddig – så ligger mitt fra dagens handletur på……kjøkkenbenken 😉

Så, da er vi spredt litt rundt om kring i kveld da, litt kjøkken og masse hobby. He he.

Så når vi smører og skal spise frokost i morgen tidlig, så blir det å smøre maten på benken, sammen med papir, dies og stempler (la oss håpe ingenting blir smurt) og så ta med maten bort på bordet, og forhåpentligvis ta de rette valgene når vi har satt oss ned – så en av oss ikke ender opp med munnen limt igjen, valgene kan fort stå mellom lynlim og spraylim. Tror helst det går bra. Gemalen er nok ute av huset før det er min tur, så jeg rydder nok før mat 😉

Men alle de tingene som finner veien til bord, en etter en, så sakte og forsiktig at det nesten ikke merkes. Først et blad, det blir lagt til side for å leses litt senere, så kaffekoppen etter frokosten, så en kulepenn idet en av oss skulle notere noe. Alle de små ting som….blir liggende. Igjen må jeg flire, for det er så typisk. Alt man trenger i en hverdag er mest praktisk å ha på under en armlengdes avstand 😉 hvert fall her i huset.

Så tar vi en dugnadsrunde, rydder alt sammen enten tilbake til start – eller så grundig at vi må spørre hverandre hvor tingene har blitt av… Og vi leter, å leter….ååå leter. Det vi har lett mest etter de siste dagene er laderen til gemalens fotoapparat. Han ladet batteriet for rundt en måned siden, og skulle lade det igjen i forkant av gårsdagen. Søkk borte.

Borte vekk. Nå er jo ikke den laderen direkte liten heller, og ikke er det noe som brukes hver dag. Så det er en av de tingene som nå er grundig ryddet bort. Men siden messa var i går, så dukker den nok snart opp igjen. Pleier å gjøre det, når vi ikke trenger det mer så dukker det opp nærmest rett foran nesa vår.

Ja ja. Sånn går dagene 😉 men rydding, leting etter lader og allskens annet får nå bare vente til i morgen. I morgen ja.

Litt utpå formiddagen i morgen deler jeg, et forhåpentligvis koselig innlegg her inne. Ligger an til en aldri så liten «giveaway» fra frua her inne. Ingen grunn til å ikke følge med.

Nå skal Ludvik og jeg ut å røre på oss litt. Ha en riktig god natt 🙂

Jernbanefrua..

– som vil glede noen.