Våren…en viss plass..

Så lenge skulle det da altså vare. Jeg var kun et lite hårstrå, unna å kaste jakka litt til sides i går. I dag er den på igjen. Sitter som klistra på meg.

Som skallet på en grønn umoden banan. Våren. Den var jo her i går. Jeg fikk jo håp for svar…e. Sola skinte fra en så blå himmel som vi ikke har sett på mange måneder.

Akkurat nå tenker jeg «love the journey my aaa.s»

Det er null nix og nada vårfølelse å se i dag. Bortevekk, det har snødd – og det snør. Hvor mye er ikke så viktig 😉

I dag får jeg nok gjort litt inne. Vel, det var planen både i forigårs og i går, men sola er jo til for å nytes også. Innimellom alle de enda lurere misjonen den kula har.

Nei i dag er valgene få gitt. Dumpe ned i nærmeste stol å se bedrøvet ut – kanskje ta et bilde hvor jeg ser ekstra «sår» ut – eller sette på noe gladmusikk og finne vaskebøtta. Har så vondt i skuldrene og armene mine i dag, at jeg like godt kan sette i gang. Få ut aggresjonen smertene gir – ved å hamre løs med en stakkars vaskefille, som ikke har gjort en flue fortred. Det blir nok bra!

Det kommer nok enda litt mer snø. Så dette her er jo ingen verdens ting å klage for, eller over. Men det var noe kjedelig ved å se at alle bare flekker nå er hvite igjen.

Vinden gjør det enkelt å lure et øyeblikk, på om det faktisk snør eller ikke. Sur skarp vind, og snø. Ja ja.

Til og med Ludvik ser noe bedrøvet ut, har vi smitta han?! Kunne virkelig polarhunden også tenke seg vår – og varmende sol?! Nei han er nok litt værsyk den gutten….også. He he he. Den som ikke merker været på noen måte kan nok få lov til å flire så mye de vil. Værsågod. Men polarhunden vår er veldig var for værforandringer. Det er våre kroniske plager også.

Vi får bare trøste oss med at det snur igjen, forhåpentligvis snarere enn snarest 🙂

Nytter jo ikke henge med nebbet, som påskekyllingen jeg snart skal dandere litt rundt. Har ikke så mye påskepynt, men det jeg har skal snart få komme frem og «bruse» med sine gule fjær. Jeg smiler uansett jeg, men som før nevnt – må jeg jobbe litt mer med å få i gang smilene, og humoristen i meg på slike «vonde» dager. Jeg vinner nesten alltid 😉

Lag deg en finfin dag så lenge, så skal jeg se om jeg får gjort litt i hjemmet i mens.