Mutten har tatt påskeferie..

Vårt pelsbarn er en bedagelig fyr. Det skal han ha, men nå tror jeg han har tatt påskeferie, med skyhøye kneløft har han forskanset seg oppi første og beste stol ute – og ligget der en god stund.

I dag skinner sola, så han får bare ligge der. Jeg har funnet meg godt tilrette i den andre stolen her ute 😉 her blir vi nok en stund, hvert fall han. Jeg litt til og fra 🙂 Så skal vi på tur.

Mens jeg sitter her, går tankene tilbake på barndommens påskeferie på hytta. Vi er utemennesker. Trives best ute når det er vær til det, den gangen også. Men jeg ble nok opplært til å nyte utelivet. Kunne nok fort bli et barn som satte mer pris på inneliv. Men det var ikke noe alternativ, vi ungene skulle ut. Evig takknemlig for det.

Da ble det å lage snøhule, snølykter og en og annen engel. Men ikke hver påske. Sakte men sikkert ble det mindre snø. År for år. Da ble det å finne sykkelen med de store ballong hjulene. Frese rundt på den i sølepyttene. De senere årene har det nær sakt vært bart. I år tror jeg nok ikke det er helt sånn. I år hadde det nok gått an å lage hule igjen. Men jeg skal nok ikke det.

Nå nytes sola best i solveggen eller på tur. Litt Ole Brum tendenser med ja takk begge deler. Som jeg skrev i går kveld, så greier jeg ikke helt å skjønne – de som makter å sitte inne en hel dag. For å kikke på tittekassa. For min del stopper helsa meg, nær sakt heldigvis først. Jeg blir stokk stiv av å glane lengre enn en vanlig films varighet.

Opp å gå, men jeg blir og litt rastløs. Liker ikke å la meg sitte meg ned – om jeg kan si det sånn. Jo lengre en sitter å glaner, jo trøttere og daffere blir en. Jeg liker å sprudle jeg, bruke kreativiteten og interessene til å finne på konstruktive ting. Noe som kan bli noe. Noe som har noe mye mer for seg.

Men bevares, jeg kan kikke – og jeg kikker jeg også. Skal ikke gi noe som helst inntrykk av at jeg ikke ser på noe. Det gjør jeg 🙂 Men kanskje ikke på det samme veldig mange andre ser på. Er nok snart helt utenfor alle de nyere serier, som kommer og går.

Ludvik er ikke enig i dag. He he. Så jeg skal nok få pusle litt i hjemmet i fred. Trengte nok de dagene førut, for å komme i en slags modus.

Alenetid er gull. Sånn er det bare, de kveldene pleier jeg å se. Som regel tar jeg meg inn igjen på programmer jeg liker, som da gemalen ikke liker. Men så forsvant alt sammen ut av hodet mitt når jeg fant «Dynastiet» i går. En serie mutter kikka på. Dette nevnte jeg i går kveld også. Jeg husker bare noen småting fra serien. Var for ung til å skjønne all dramatikken og taktikken, så jeg tenkte å se litt på den første episoden da, mens jeg spiste middag. Se litt hva det var – og plutselig var gemalen på vei hjem fra jobb. Jøje meg. Ha ha.

Det artigste var kanskje at det ikke ble den krasjen jeg forespeilet meg. Neida. Han ble sittende å se han også. Helt til vi skulle gå kveldstur, og så finne laderen vår. Uansett så skjønner jeg jo hvert fall nå, hvordan det er å bli helt hekta. Den serien har jo alt, samt noen tøffe biler 😉 Enda jeg måtte opp å jogge, noen lette trinn innimellom ble det en god stund foran skjermen. He he he. Blir nok å kikke mer fra middagstid i dag også. Kan jo aldri vite hvordan dette går?! Hehe.

Men først skal jeg se om jeg kan få gjort noe her hjemme, så jeg kan kikke med veldig god samvittighet i kveldinga. Når gemalen reiser avgårde, til nok en arbeidskveld skal jeg sette i gang. Med sola på lag blir alt så mye koseligere, syns jeg. Litt lystigere til sinns liksom. Enda jeg gliser nærmest støtt.

Lag deg en fin dag så lenge 🙂

#alaskanmalamute #dynastiet