Det vil seg sjelden…

Jeg kan bare legge meg flat med en gang, det vil si – ikke bokstavelig. Da kommer jeg vel ikke opp igjen med det første. Men sånn billedlig kan jeg bare legge meg ned først som sist.

Jeg er og blir en litt over middels klønete person. Jeg innehar masse masse gode ressurser i form av tips og triks i henhold til renhold – som jeg prøver å utføre litt av i dag. Og det begynner så bra, det meste av det jeg skal gjøre. Men et eller annet sted på veien er det som om den lille bryteren i topplokket slår seg av. Det meste går i krøll, og jeg ender opp med å stå å le av meg selv. Hva annet kan jeg gjøre?! Jeg har forsøkt å bli sint noen ganger, men det leder liksom ikke til noe herlig resultat det (les: brekt fot, arm og klippekort på legevakt) Det er både bedre og mer lønnsomt å le!

I går spurte jeg mutter om det har noen sammenheng?! Hun har diverse gikt utfordringer, og hun fortalte meg – at da jeg bare var 3 måneder gammel fikk hun et utbrudd. Et i begge armer, som gjorde at hun ikke ville holde meg i frykt for å miste meg.

Jeg kunne ikke dy meg. Jeg kan jo ikke det, så jeg spurte om hun likevel tok sjansen – og da eventuelt mistet meg så frontalappen liksom ség ned mot lillehjernen, så den lappen kanskje ble erstattet med en post-It lapp uten notater istedenfor?! He he

Godt vi har humor og humør sier jeg.

Uten det vet jeg neimen ikke hvordan alle dagene kunne blitt.

Etter å ha veltet først den ene, så den neste vaskebøtta med såpevann så jeg et:

Og nå sitter jeg her. Det eneste jeg har fått gjort hittil er å tørke opp vaskevann. Da i en passe kjapp fart for at parketten skulle overleve fruas kasus.

Ingen skal komme her å si at de to flekkene av gulvet ikke er rene. Men det har seg jo sånn da, at det var vinduene jeg skulle vaske, innvendig – og det med en sånn finurlig dings som durer. Altså en durende nal med tilhørende sprayflaske med vaskemopp.

Så hva i all verden var planen med den vaskebøtta først som sist?! Og enda merkeligere var, at når jeg snublet i den første. Hvorfor laget jeg en ny – og satte den nesten på samme sted som den første?! Det fine er at bøtta var liten. Et lilla gresskar med smilefjes på. Helt riktig. En slik bøtte barna sanker godter i – i slutten av oktober. Akkurat passe størrelse for å vaske litt rundt.

Men med alt det der måtte jeg ta en pause nå. Her må det tenkes. Jeg må lage meg en plan.

Vinduene bør vaskes før neste punk på lista aktiveres. Jeg var forut meg selv. Igjen. Noe jeg er god på når multitasking er moro. Da tenker jeg ut en fire, fem (u)oppnåelige prosjekt, men så sauses de alle sammen til et kasus, fordi multitasking jo betyr å gjøre flere ting samtidig. Gemalen er heldig å unngår alt sammen i dag. Han er i gang med sine tog på jobb. Ludvik ligger fremdeles ute i sola, og nå lurer jeg på om han skjønte hva som ville komme?!

Nå har jeg kost meg ute i sola lenge nok til å kunne dele opp oppgavene på best mulig måte. Først vinduer, så vaskebøtte. Jeg håper det går bra herifra. Det aner meg, at det kan komme en del 2 til dagens utfordringer.

At jeg kløner litt har jo også en del med at jeg sliter med skuldrene om dagen, det vil jeg tro du som har vært med meg en stund forsto. At det er ikke alt jeg greier å forutse av klønerier heller. Men å fylle bøtta. Den tar jeg på diverse kapper. Å ja, det stemmer ja. Vaskerommet. Off.

– kommer tilbake med mer. Når det har skjedd 😉