Plutselig en medisinsk påske..

Onsdagen er i full gang. Her også. Her startet den noe tidligere enn vanlig, etter en kortere natt enn vanlig – for å rekke alt vi plutselig måtte rekke, med gårsdagens oppdagelse.

Gemalen er nå på vei til sin siste sistetur før noen fridager. Vi hadde «bare» butikken på agendaen før han dro. Helt ut av det blå måtte vi nå også presse inn et lite veterinærbesøk – og ikke minst apoteket.

Jeg skrev i går kveld at han ikke kom til såret med bakbeinet. Vel, det viste seg å være en bløff uten like. Akkurat da pysjen var på, og siste steget over dørstokken til soverommet skulle tas – så strakk det nok litt i såret. Og på et millisekund var det hele blødende igjen. Så det ble en senere natt på oss, mer rensing måtte til.

Før vi dro til veterinæren var vi bare lei oss. Hvordan i alle dager skal dette her gå?! Mitt håp var at han ikke kom til selv, da skulle det jo fått gå bra, helt av seg selv. Men så lenge han kommer til – så føler vi oss bittelitt maktesløse. Sokk fungerer ikke, den vil aldri i verden få være i fred. Vi så for oss at vi måtte kneble bakbeina på vår venn, men vi får prøve t-skjorte isteden.

Litt mer håp da vi kom ut igjen. Får ikke sakt det nok, vår veterinær er helt fantastisk.

På apoteket er man sjelden alene en slik dag, det er helligdager på gang – og i forkant av slike tar nok veldig mange en siste titt i medisinskapene sine. He he. Så også rundt her. Men jeg kom da til, og kom ut igjen med en bærepose med Ludvik’s navn på. Samt to kremer til mine egne tørre hender.

Vi kom oss på butikken, fikk handlet – samt hjulpet en eldre dame i nød med litt strøm, så damen med passasjer kom seg hjem også 😉 ikke så greit når bilen ikke vil derifra. Men en liten strømforsyning fra Jippi fikk den lille bil i gang.

Vel hjemme igjen var det å pakke ut, servere Ludvik et nydelig smørbrød av 2 piller. Halvannen koloss av den nye. Av typen knall, knall rosa. Så en halv til av den «dritten» han allerede går på – som igjen er roten til at alt sammen har blitt så mye enklere å få. Men vi kan ikke slutte med den heller, for det går ut over hovedondet. Så vi må bare ta en episode om gangen, prøve å unngå enda mer muligheter. Til den kjedeligste dagen av dem alle kommer. Vi har håpet om at det enda er veldig lenge til, og at vi greier å la han få være hund uten at det går ut over huden.

Etter at smørbrødet var i magen var det tid for rens og salve. Ludvik er en enestående fyr. Litt leverpostei i «kong» så kan vi gjøre hva pokker vi vil. Så nå får vi tru at han blir litt trøtt, så såret kan få være i fred 🙂

Så sånn var formiddagen her. Nå blir det å slappe av litt før jeg setter i gang med resten av min plan. Husarbeid er gøy altså. He he. Men det er veldig herlig når det er gjort.

Ble litt dagbok her i går og i dag, men sånn blir det fort når ting skjer. Mister litt fokus på moro og andre ting 🙂 Så det får gå. Snur forhåpentligvis snart igjen dette her. I morgen kommer svigermor og blir med på moroa, det blir bra.