Med suppe, grill og tog inn i kvelden..

Den som følger frua på snapchat vet allerede litt mer om ettermiddagens gjøren og laden her, men nå skal jeg likevel fortelle litt mer sammenhengende om vår hysterisk morsomme ettermiddag mot kveld 🙂

(Bob Bob Bob ikkesant…)

Etter lunsjen var i magen satte jeg meg ute sammen med gemalen. Han satt i solveggen, og duppet med det nusselige hodet sitt litt nedpå brystkassen. Et lite øyeblikk lurte jeg på, om jeg skulle jogge lett inn igjen i huset etter boka mi, men slo det fort fra meg da gemalen begynte å bable.

Istedenfor smurte jeg inn hendene mine, og kom på at den kremen jo faktisk fortjente et eget innlegg – sammen med den andre kompis kremen som også synes å ha gjort noe smart for hendene mine. Siden jeg lette etter en god håndkrem nå og da, i hvert fall 10 år, så kanskje andre leter enda tenkte jeg. Så mens han bablet om fint vær, vond hals og litt annet som jeg faktisk ikke fikk med meg et snev av, så skrev jeg noen ord 😉

Gikk du glipp av min helt usponsede, men ærlige lille omtale av de to kan du lese det her =))

Da det var gjort spurte gemalen om jeg ikke var enig?! «Enig? I hva da?»

«At vi tar suppe til middag i dag, hærsen er sår»

Akkurat, det var halsen han snakket om. Men joda. Klart han kunne få suppe, nix problem. I det samme dukket mutter opp – og vi stakk en tur på butikken. Eller som jeg sa «evakuere litt fra pasienten» 😉

Vi liker å «pimpe» posesupper når vi en gang i mellom har noe slikt. Stort sett jeg som spiser litt supper, når gemalen har sisteturer – og jeg ikke gidder å lage gourmet kun til meg selv. Men akkurat i dag gadd jeg rett og slett ikke å lage suppe fra bunnen av, så lenge vi hadde en pose i skapet.

Nok om det, vi dro ut og det som bare skulle bli litt snacks til å ha oppi suppa ble til en bærepose med «kjekt å ha» alt fra en ny bok til potittgull med biffsmak. Det blir tross alt en lang helg på meg 😉

Da jeg ble sluppet av hjemme hadde gutta vært ute på tur, og slik så de ut også. Ja ok, meg i bokhyllene i en butikk tar sin tid – det er en ærlig sak. Men de to så ut som de hadde vært på topptur. Noe de og hadde vært sa han. De hadde gått samme turen vi gikk sammen med svigermor langfredag. En uke siden han var på den toppen altså. Trening er ferskvare, men altså. Skylder på «mannesyken» Ha ha.

Vi flyttet puter og diverse bak til terrassen, og der kunne vi konstantere at snøen på planken har smelta. Men ikke særlig mer enn det heller.

 

Mens jeg snurra i gang suppa satt gutta ute og venta, en nabo hadde fyrt opp grillen og lukta var nydelig. Så nydelig at jeg måtte ta et bilde av Ludvik.

 

Han hadde like godt lagt seg ned, ved siden av den nye bordgrillen vi fikk av svigermor i påsken.

Når naboen griller, og ikke vi…. 🙂

Suppa blei klar, havnet i magen. Var nok godt med suppe i dag, jeg foreslo både knekkebrød og ristet brød med syltetøy. Men suppe var nok det beste 😉 er jo ikke noe godt å ha vondt i halsen. Men å la være å spøke med ting greier vi jo heller ikke. Ikke noen av oss. He he.

Da vi kom ut igjen lå Ludvik enda å passet på grillen.

Sovnet oppå den til og med. Så det spørs om vi ikke må grille litt igjen snart 😉 N o e n har tatt hintet. He he.

Jeg fant boka mi, og gemalen har fløyet opp til sine tog over garasjen. Så lenge holdt det. He he. Veldig greit å ha en hobby, og så lenge det er energi til å pusle med det – så er det bare fint å la tankene flyte over til noe annet. Kanskje «mannesyken» ikke har banket på så hardt likevel?!

Jeg har enda trua, hvordan det går får jeg eventuelt skrive mer om i morgen 😉

 

Lag deg en finfin fredagskveld.