Her om dagen kom gemalen hjem med et postkort han hadde fått, et postkort med Hell stasjon. Nå viste det seg at frua hadde det samme kortet – bare en del nyere versjon, som i flere år har vært magnetisk tilknyttet kjøleskapet. Det var i grunn et litt artig sammentreff.
Gemalen ville ramme inn kortet, og henge det opp der oppe på furterommet. Det var jo en grei sak, han har jo også Hell stasjon på banen sin – så det er jo bare tøft. Men frua begynner nå å lure litt, på når det kommer dit? Sånn det ser ut akkurat nå lurer jeg på om det i det hele tatt kommer dit?
Har gemalen så smått begynt å lage seg et modelljernbane «Alter» i stua vår?! Eller er det hans alter ego som kommer frem?! He he he he.
Kan ikke annet enn å glise, for sånn er det ofte her, med oss begge to. Ting som skal et helt annet sted får fort et lite pausestopp helt andre steder – i påvente av å komme dit det var tenkt. Noen ganger kan jeg nesten ikke vente med å sette ting rett dit jeg tenker, andre ganger blir ting stående i gang eller stue – i påvente av.. Vi er slik begge to her, gliiiis.
Så det er litt uvisst hvor lenge dette bildet blir stående i stua / gangen før det kommer seg opp på furterommet, men det får nå bare stå der så lenge.
Jeg skal ikke mase – så får jeg heller flire litt når jeg kan telle hvor mange dager det tok, å få det dit det skal denne gangen 😉
#bilde #ironi
Jernbanefrua 
Nina: 🙂
LikerLiker
JA det er fort gjort å glemme det av…når det egentlig er klart…men å få det de siste metrene kan være vanskelig ja…hihihi…Det er sånn her også….men jeg har begynt å lære meg å gjøre ting med engang..vist ikke blir det fort glemt….
LikerLiker
Toini: Det er jammen meg det ja, for min del kommer det helt an på hva det er 😉 he he. Er det en nytt interiør, blomster eller nye klær så blir det ryddet vekk med en gang. Er det noe «kjedelig» så kan det vente litt 😉
LikerLiker