Før i dag frontet jeg 5 nye blogger her inne, gikk du glipp av hvilke 5, så kan du lese om dem H E R =))
Litt etter skrev jeg generelt om planer, som svømte rundt i topplokket mens jeg ventet på å få komme inn til den forsinkede legemannnen.
Gikk du glipp av det også – i alt som har skjedd i løpet av din dag, så kan du lese det H E R =)
Nå tenker jeg mest at det er godt med alle planer som kan vente, for jeg sovnet fra alt sammen. Når gemalen var på beina etter natta var vi ute på butikken en tur, og når han la seg noen timer på ettermiddagen – så sovna frua og Ludvik på sofaen. Jeg sov nøyaktig et kvarter kortere enn gemalen, så vi var like i ørska begge to når vi møttes på terrassen. Sola kom nemlig tilbake en tur i kveldingen. Hurra.
Denne dagen har vært litt tyngre enn de andre, smertene i hofter og skuldre har eskalert litt det siste halvåret, og det går opp og ned som sur melk i en kattunge. Men værforandringer altså, det er noe med det. Jeg sov vel kanskje 2,5 timer i natt, og på sofaen stablet jeg puter rundt den verste skuldra om dagen, og sovna.
Helt herlig – men når i alle dager skal jeg da sove i natt da?! Blir jo så våken av å sovne på sofaen. Usj. Kanskje jeg sitter på trappa når gemalen kommer hjem fra siste nattevakt for denne runden?! He he he. Gjort det én gang før. Det fjeset jeg da møtte glemmer jeg nok aldri. He he he.
Ja ja, la gå at dagen gikk litt for fort unna, og la gå at det er smerter. Jeg er skrudd sammen på en sånn måte at jeg alltid tenker at det kunne vert verre. Jeg har hatt det verre mange ganger før, så jeg mobiliserer tankene dithen, og smiler. Tvinger meg selv til noe lystbetont, og etterpå smiler jeg mer, uansett om det ikke ble det spor bedre. Enten så går det bra, eller så går det over. He he.
Hvordan tenker du når smerter jager? Tenker da især på andre kronikere her i blogglandia. Det er en del av oss her inne også.
Nå skal jeg igjen finne sofaen litt, sette på en film med litt lengde på og bare slappe av før kveldstur.
Håper du har hatt en finfin dag, og at kvelden er god.
#kroniker #smerte #positiv #lystbetont
Jernbanefrua 
Hvordan jeg tenker når jeg har smerter….. Det har jeg faktisk aldri tenkt på. Altså, jeg har ikke tenkt over hvordan jeg har tenkt. (Herregud for en setning, lar den stå likevel, jeg.) Jeg bor sammen med en som lever med nesten konstante fantomsmerter, og fikk først forståelse for smertene mine da jeg ble sammen med han i 2009. Jeg prøver vel på en måte å la være å tenke. Hva jeg gjør for å slippe å tenke: ta en smertestillende, kryper i fosterstilling i hjørnet av sofaen og ser på en film. Avledningsmanøver kalles det visst.
LikerLiker
Kristins hverdagsblogg: Tanker og tenkesett er et ganske festlig kasus, egentlig :-)) Fantomsmerter er vondt, og håpløse greier. Hørt flere flire av det, men det er nix å le av. Avledningsmanøver er derimot veldig gull, jeg tvinger meg til å finne på noe moro, en morsom film er aldri feil :-)) Håper du har en god natt, vi sover jo begge to 😉 he he he.
LikerLiker