Gravemaskin boogie..

Det beste jeg vet er ikke å bråvåkne til lyden av en skuffe som dundrer ned i «størte» fjell og stein, jeg kasta dyna over hodet mitt – la en pute på toppen og sovnet en halvtime før det smalt igjen, ny halvtime, nytt smell. Jeg ga etter hvert opp. Prøvde å danse en type «Gravemaskin boogie» for å prøve å lage melodi ut av bråket, men det ble ikke videre bra. Ingen god musikk. He he he. Massen hentes av lastebil, og siden det ikke er så god plass så lastes det i veien her. Pang, boom og bang. Hehe.

Nå sitter jeg her som ei sliten høne på pinnen sin.
Fri flyt av kakling, nesten uten lyd, men fortsatt med kaffe. Hehe.

Soverommet er til venstre på bildet, litt bortenfor terrassen. Kan det være ca 11 meter?! Men men. Skjønner jo så godt at jobben må gjøres og jeg tenker at jo fortere dem får gjort jobben – jo tidligere blir det fred å få igjen. Mye skjer utendørs, en del innendørs – men mest skjer nå tross alt mellom øra om dagen. Håper så inderlig at det blir bra, alt sammen!

Kanskje frua skal prøve seg på en topptur?! He he.

I går prøvde jeg meg igjen på å ta bilder på kveldstur, vi gikk litt tidligere i går siden gemalen har førsteturer. Det er ikke så veldig mye fint å se på denne runden – fikk heller litt følelsen av å tråkke rett inn i botanisk hage?! He he, eller en jungel?!

Noen fine blomster på en busk, prøvde å knipse de som best jeg kunne.

En eng av prestekrager på og rundt jordhauger.

Dette ble det fineste bildet, syns nå jeg da, prestekrager er nå utrolig fine.

Lite kunne uansett slå bildet jeg tok ut i fjorden, sola gjemte seg litt mellom skyene,
men skinte så fint ut i fjorden da gitt.

Men det gir da et lite innblikk i kveldsrunden vår, jeg er overhodet ikke flink til å knipse bilder på tur, i alle fall ikke de turene jeg holder andre endene av båndet. Jeg er jo ei kløne, så jeg har mer enn nok med å holde styr på skrotten og Ludvik, om jeg ikke skulle knipse bilder også. He he he.

Jeg har prøvd, og en fjord i fart, eller grønne enger som flyr er liksom ikke så mye å vise frem. He he he. Lønner seg å kunne stå stille et sekund da, så en får fokusert. He he.

Uansett, nå er onsdagen her. En ny lillelørdag, håper du har en god en så langt.
Om noen timer skal du få vite og se hva jeg var ute på – på søndag,
kan hende du vil oppleve det selv også?! Vel verdt det.. Helt klart.