Ikke siste salutt…

Du husker kanskje at jeg for aller første gang skrev et innlegg til ære for en herlig dame som nå har gått bort?! Hvis ikke kan du lese innlegget – Til Minne om…

Minken (Birte) Fosheim Wienskol gikk ut av vår tid den 07.06,
og om få timer bisettes hun fra Uranienborg Kirke i Oslo.

Jeg skriver overskriften Ikke siste salutt, rett og slett fordi at selv om dette er den siste offisielle markeringen av henne og hennes liv, så vil hennes stemme aldri slutte å leve i meg.

Hun hadde faktisk en veldig sentral rolle i min barndom. Jeg var, da som nå veldig glad i lydbøker. Da jeg var liten hadde jeg stort sett alltid en lydbok på eller rundt ørene, om det var på minianlegget på rommet mitt, eller på walkman? en i bilen eller på hytta. Minken var med, alltid med i den lille hvite tøybag? en som jeg hadde kassetter, batterier og en blyant i. Noen kassetter hadde også teipbiter på toppen. He he. Noen som er for unge for å forstå sammenhengen kanskje?!

Så på denne dag velger jeg å sende enda en salutt Minkens vei,
jeg håper hennes kjære vil finne dagen verdig hennes liv og virke.