Blanke ark i livets bok..

Naturligvis finnes det unntak, nok av dem også – men generelt sett liker jeg som nevnt i går å tenke hver dag som en uskreven side i både Jernbanefruas og min bok 😉 Å starter dagen med et smil.

Noen dager får bare en liten fotnote mens andre igjen får hele kapitler, de fleste får uansett ordene fortsettelse følger med liten skrift helt nederst, eller – alle dagene får jo det – hver dag er en fortsettelse av den forrige. Livet, og vi fyller stadig på, alle sammen.

Nå er det en ny torsdag som skal fargelegges, og jeg har hele tusjkofferten klar. Nå har jeg ikke noe bilde av den, men solnedgangen har nå ofte mange fine farger den også. Hehe.

Apropos livets bok så har jo bloggverdenens kjente Pilotfrue med sin pilot endelig fått sin etterlengtede sønn. Jeg så det via Instagram i går at det hele var i gang, og avisen kunne i dag fortelle at et nytt kapittel har startet i deres felles bok, samt at lille Severin akkurat har startet på sin. Denne frua vil få Gratulere dem begge så mye, og ønske masse lykke til med foreldrerollen og alt sammen 🙂

Livets bok er en skattet bok, selv om vi kanskje ikke en gang tenker over at den er der, og kanskje heller ikke at den er skattet?! Vi alle har en, og mye av innholdet tror jeg hver og en av oss må skape selv, eller i det minste bidra til. Vi kan fylle sider sammen, og hver for oss og sammen med helt andre mennesker og hendelser. Slikt blir det mange minner av og vi tegner hjerter og stjerner på de gode kapitlene.

Det er nå en litt snodig tanke dette med livets bok. Noen er jo til og med så heldige å få gitt ut sine biografier i redigert utgave, men min tror jeg foreløpig gjør seg best mellom ørene. He he he.

Lag deg en så god dag som mulig,
håper denne dagen er verdt minst en halv side 😉