En liten «Ode til» helt i starten av fredagen. En ny helg står foran våre dører, klar til å slippe fri når vi gliser dagen velkommen. Nei så poetisk start, og fortsettelsen blir ikke «dårligere» den heller. He he.
Nok en fin solnedgang ble knipset i går, med dette fine været viser naturen seg fra en uimotståelig side må jeg si. Kan ikke se meg mett på dette her, men – etter at det nå ble satt i gang bygging på tomta foran oss så forsvant jo alle busk og kratt, med det kom noe annet frem – midt i glaninga, ei gatelykt.
Nå er jeg jo fan av «Hellbillies» fra før, vært det helt siden onkel spilte plata «Sylvspente Boots» i pickupen sin når den plata kom – og dårligere blei det jo ikke da når denne gatelykta er nesten uungåelig å få med på alle bilder som nå tas fra terrassen. Valget står mellom hustak – eller gatelykt – jeg velger gatelykt, for anledningen står denne mørk nå om kveldene, sammentreff?! He he.
Men med det da så nynner frua nå hver eneste kveld andre verset av «Den finast eg veit»
«I granskande skin frå ei gatelykt, æ ‘kji alt like trygt.
Og spør du meg no, bi eg heilt i beit: Koffår den finast eg veit?»
Ikke den verste låta å nynne på det en sommerkveld eller tjue. Men, når huset foran oss en dag står ferdig så forsvinner gatelykta fra fruas utsikt, vel, mye av utsikten forsvinner faktisk – så hvordan blir det da?! He he he. Åh, det finnes nok flere muligheter.
Så i natt velger jeg nå å sende en liten «ode» til Både «Hellbillies» OG utsikten. Begge gjør frua glade, men «Den finast eg veit» er nå gemalen. Kliss, klass.
God natta verden 😉
#hellbillies #musikk #tanker #tekst
Jernbanefrua 
Superfint bilde og Hellbillies er bra<3 Jeg kom til å tenke på Åge Aleksandersen….
LikerLiker
Orkidedatter: Takk for det ❤ Ja begge har mange gode låter :-)) Innleggene kunne vel blitt veldig lange om en tok med alt en kunne tenke på for hver gjenstand en ser. He he he :-))
LikerLiker