Når hjertet møter hodet…

20 kommentarer om “Når hjertet møter hodet…”

  1. Sorg er sorg. Hode og hjerte kjemper om hverandre, den godt kjente ryggsekken. Jeg leser ditt innlegg flere ganger, føler, smiler, smerte, godhet, kjærlighet, skepsisen, bevisst og reflektert, snakke om alt, ingenting er for dumt, vis, hjelpe andre…. og sånn fortsetter det. Et glimt av følelse av at du og jeg er like. Jeg vet ikke hva du har i din ryggsekk, men min er heller ikke/ har vært lett å bære for å si det sånn. Tusen takk for at du deler, er så utrolig glad for det<3 jeg setter så pris på deg og din blogg<3
    Ønsker deg en fin kveld, klem<3

    Liker

  2. Orkidédatter: Det er det, mange likheter og ulikheter ved hvert tilfelle ❤ Kjenner det samme når jeg leser hos deg. Kjenner seg igjen, leser mellom linjene og forstår en dypere helhet i det 🙂 Ryggsekkens innhold er jo med å gjør oss til de vi er, så på en måte kan jeg like en del av innholdet – selv om det var ulike beintøffe ting å stå i ❤ Setter pris på deg også 🙂 Klem klem.

    Liker

  3. Fint å skrive om både alvor og humor..livet er jo sammensatt :)) Tror det er viktig å kjenne på følelser å tillate seg å være trist..men som du nå gjorde med å ta en tur over grensa..også se at livet går videre å glede seg over det som er bra :)) Syns du formidler sorgen på en fin måte.. Så bruker du humor når du føler for det ? Klem <3<3

    Liker

  4. Du kan dele din sorg med oss, og vi fleste forstår deg nok meget godt. Det er vondt å miste noen som står seg nært, men slik er livet dessverre. Det er ingen aldersgrense på sykdom eller dødsfall verken hos mennesker eller dyr. Noen dør meget unge og andre blir meget gamle. Sorg er noe som de aller fleste vil komme til å oppleve igjennom livet. Ikke bare en gang men mange ganger. Det er livets gang fra fødsel og frem til vi selv en dag reiser.
    Håper at du finner meningen med livet og at det etter hvert vil bli lettere å gå videre ❤

    Liker

  5. Toini: Du har så rett ❤ Jeg er ikke tilhenger av å dyrke sorg, så jeg og vi porsjonerer om det kan sies sånn?! Middagen var god, og jammen fikk vi unna oss litt annet også 🙂

    Liker

  6. Min erfaring er at sorg lever sitt eget liv og er en prosess man bare må gjennom, enten vi vil eller ei. Det er nesten som om det er skrevet inn i dna-et vårt. Jeg mistet selv en kjær ungkatt i fjor høst og vet nøyaktig hva du mener om tomheten som slår imot deg når dere kommer hjem til tomt hus ❤ Jeg klarte heller ikke å gå i dyrebutikken på en god stund fordi den minnet meg om alle tingene som pusekatten hadde likt. Del alle de gode minnene med hverandre. Etterhvert vil det gjøre mindre vondt og gjøre dere glade istedet. Jeg kommer også til å savne Ludvik i bloggen din. Du har beskrevet ham så levende at man rekker å bli glad i ham som leser på kort tid. Plutselig var han bare borte 😦 Føler med dere!

    Liker

  7. Fertilitetsturisten: Ja akkurat sånn er det nok, høres veldig veldig logisk og gjenkjennbart ut det du skriver her. Det er vondt å komme hjem, og samvittigheten gnager faktisk bittelitt når man drar ut også. Snodig. Godt å lese at noen andre savner han også, varmer meg å lese. Så fort vi er klare og det er mulig så kommer det en ny vofs til oss, samme rase. Det blir mer hund på bloggen, å jeg er så glad for at vi er veldig enige om det her hjemme. Nå kan jeg kanskje glede meg litt til å vise frem den til deg og alle andre 🙂 En ny personlighet, Ludvik blir aldri glemt ❤ Alltid med, slik han likte 🙂 Tusen takk. Klem.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s