Gutten vår er hjemme..

Formiddagen var av den litt snodige sorten her i brøtte. 13 dager har gått, og i dag kom urnen hjem!

Gemalen var først en tur ute for å fange seg en ny drill. Batteriene på den gamle orket ikke mer – og ironisk nok da så er det billigere med en ny koffert med dingser og duppeditter, enn det er for to nye batterier til den gamle. Forstå det den som kan.

Etter det reiste vi begge ut, jeg fikk melding fra legen i går kveld om at jeg måtte begynne med noe knask så var først innom etter det, før vi reiste innom veterinæren for å hente gutten vår. Jeg har delt mye av hele denne «reisen» mest fordi Ludvik rakk å bli en passe stor del av denne bloggen, så det ville være en fin gest å fortelle resten også.

En del av de innleggene jeg har skrevet rundt dette kan du lese via denne linken….

Det er en veldig snodig følelse å gå inn å hente en urne. Ikke første gangen for min del, ikke andre heller. Men i dag fikk jeg den overrakt nesten på samme måte som en sekk fór, nesten helt hverdagslig for personalet hos veterinæren – noe helt annet for den som henter, noe ganske annet. Vår faste veterinær har ferie, så en like snill dame ga meg den mens tusen følelser svømte rundt i skrotten idet jeg fikk den i hendene. Hele gutten vår i en neve, veide vel omtrent det samme som da vi fikk han hjem som valp for litt over 2 år siden.

Merkelige følelser, når jeg tenker etter – men antakeligvis helt normale. Alt er jo i og for seg normalt. He he. Godt er vel det, helt ok å tenke på i alle fall. Kniiis.

Jeg vil ikke legge ut bilde av urnen her, noen kan like synet – andre ikke – og det føles en stor smule snodig, så velger et pent himmelbilde fra fjellet isteden. Men urnen er fin, man har noen valg der også, men den enkle inkluderte er veldig fin. Verdig nok..

Ingen av oss greier tanken på at våre dyr skal kremeres sammen med en del andre, og ikke helt vite hva som så skjer med dem / asken etterpå, den tanken røsker og river litt – så for 2 år siden valgte vi å få pusegutten vår hjem i urne, og nå er Ludvik hjemme. Kapittelet kan på en måte avsluttes og rundes av, når han nå er hjemme igjen er vi der vi fortsetter. Ingen løse tråder, bare veien videre igjen ❤ Kjenner det skal gå veldig fint. Vi er allerede på vei 😉

Ellers har gemalen snekret utover dagen i dag, og jeg har surra rundt meg selv – helt som normalt da egentlig. He he. Vasket litt og slappet av litt. I kveld har jeg funnet boka mi, ikke lest så mye egentlig de siste 2 ukene, vært litt for mye i topplokket, men nå koser jeg meg med en god bok igjen.

Hurra for det, du får lese hvilken så fort den er lest.

#sorg #savn #hund #hverdag #blogg

20 kommentarer om “Gutten vår er hjemme..

  1. Så godt å lese at Ludvik er hjemme og et veldig vakkert bilde, stemning, ord er fattig. Livets sirkel er avsluttet nå hjemme hos seg selv<3. Så koselig å lese at du/dere er på vei videre. Kosa deg med boka og surra rundt, som jeg skjønner frua er:)) kos deg masse med eller uten bok, med eller uten surring, men med hverandre som dere kan. Ha en fin kveld<3

    Liker

  2. Orkidédatter: Ja nå er «ringen» sluttet ❤ Livet går videre mens alle som forlater oss på veien blir med videre i hjertet, sånn det skal være :-)) Håper du har hatt en finfin dag så langt, og at kvelden er god -<3

    Liker

  3. Ja da er han hjemme…og du kan slappe av…kos deg med lesing og sikkert godt å se det går fremover med hobbyrommet ditt..for det er det som snekres på? Ha en god kveld og natt!

    Liker

  4. Dette var trist å lese, men jeg trodde dere skulle hente han slik han var. Jeg tenkte litt på urne også, med det skrev du ikke noe om. Jeg la selv ut bilde av min døde sønn i kiste. De som ikke tåler det, tåler ikke livets realitet.
    Jeg selv i mot kremasjon. Men det gjelder mennesker. Jeg synes tanken er ubehagelig, mens andre synes at kiste er ubehagelig å tenke på. Jeg vet ikke selv hva jeg kommer til å gjøre om vi overlever våre hunder og katter. Jeg har lyst til å ha en gravplass for dem, som jeg kan besøke og pynte på. Endelig trenger jeg ikke å tenke på dette ennå.
    Jeg håper at det går fint med dere, og at det blir lettere for dere etter hvert. Jeg forstår meget godt at det var tungt å miste Ludvik. Vit at jeg føler med dere ❤

    Liker

  5. poesimylife: Off nei, jeg tok det vel som en selvfølge som jeg ikke behøvde å nevne. Skal man grave det ned må man i dag søke om det, at stedet ikke er i nærheten av dyrket mark, vann og slike ting. Man kan i realiteten få med seg dyret da samme dag, men vi har valgt kremasjon for de to siste. Nei vi også håpte at vi ikke måtte tenke på det noen år til, men plutselig sto vi der – og overraskelsen slo meg mer ned enn de tidligere gangene hvor jeg har forstått at det er den veien det går. Dette skjedde litt for brått for topplokket. Tusen takk for varme tanker ❤ Sorg er sorg ❤

    Liker

  6. Må man søke om man eier marken man bor på? Jeg mener som i vår egen hage?
    Ja det var en selvfølge at det var urne, kanskje. Jeg selv er ikke vant med slike urner og dyr. Men det er endelig mange år siden vi begravde et dyr.
    Vi avlivet vår katt som var 18,5 år januar 2017. Lars ble igjen hos dyrlegen ettersom det var frost. Han ble gravlagt på en fellesplass. Dyrlegen sa at om vi skulle hatt Lars med oss hjem så mått vi hatt han i fryseren til tæla hadde gått, eller leid gravemaskin. Vi fikk ikke noe tilbud om urne. Da hadde jeg tatt det! Jeg er lei meg nå, og forbanna på den dyrlegen!

    Liker

  7. poesimylife: Hvis hagen er i nærheten av dyrket mark eller vannforsyning og liknende så må man søke 🙂 Nå kan man kontakte kremasjonsbyrå selv om man ombestemmer seg, og man kan få reise opp med dyret selv. Vet ikke eksakt når det ble etablert kremering for å kunne få tilbake urne, alternativet var ikke der med våre to første i alle fall. De siste to har vi latt alt gå gjennom veterinæren, det koster ikke vanvittig mye og man får da igjen en urne man kan bruke tid på å tenke igjennom neste steg, den kan bli stående om man ønsker, eller i alle fall ha tid til å gjøre det som føles rett 🙂 For oss var hytta rett med de to første, men med våre to føltes ikke det rett, så får se :-))

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s