Gutten vår er hjemme..

Formiddagen var av den litt snodige sorten her i brøtte. 13 dager har gått, og i dag kom urnen hjem!

Gemalen var først en tur ute for å fange seg en ny drill. Batteriene på den gamle orket ikke mer – og ironisk nok da så er det billigere med en ny koffert med dingser og duppeditter, enn det er for to nye batterier til den gamle. Forstå det den som kan.

Etter det reiste vi begge ut, jeg fikk melding fra legen i går kveld om at jeg måtte begynne med noe knask så var først innom etter det, før vi reiste innom veterinæren for å hente gutten vår. Jeg har delt mye av hele denne «reisen» mest fordi Ludvik rakk å bli en passe stor del av denne bloggen, så det ville være en fin gest å fortelle resten også.

En del av de innleggene jeg har skrevet rundt dette kan du lese via denne linken….

Det er en veldig snodig følelse å gå inn å hente en urne. Ikke første gangen for min del, ikke andre heller. Men i dag fikk jeg den overrakt nesten på samme måte som en sekk fór, nesten helt hverdagslig for personalet hos veterinæren – noe helt annet for den som henter, noe ganske annet. Vår faste veterinær har ferie, så en like snill dame ga meg den mens tusen følelser svømte rundt i skrotten idet jeg fikk den i hendene. Hele gutten vår i en neve, veide vel omtrent det samme som da vi fikk han hjem som valp for litt over 2 år siden.

Merkelige følelser, når jeg tenker etter – men antakeligvis helt normale. Alt er jo i og for seg normalt. He he. Godt er vel det, helt ok å tenke på i alle fall. Kniiis.

Jeg vil ikke legge ut bilde av urnen her, noen kan like synet – andre ikke – og det føles en stor smule snodig, så velger et pent himmelbilde fra fjellet isteden. Men urnen er fin, man har noen valg der også, men den enkle inkluderte er veldig fin. Verdig nok..

Ingen av oss greier tanken på at våre dyr skal kremeres sammen med en del andre, og ikke helt vite hva som så skjer med dem / asken etterpå, den tanken røsker og river litt – så for 2 år siden valgte vi å få pusegutten vår hjem i urne, og nå er Ludvik hjemme. Kapittelet kan på en måte avsluttes og rundes av, når han nå er hjemme igjen er vi der vi fortsetter. Ingen løse tråder, bare veien videre igjen ❤ Kjenner det skal gå veldig fint. Vi er allerede på vei 😉

Ellers har gemalen snekret utover dagen i dag, og jeg har surra rundt meg selv – helt som normalt da egentlig. He he. Vasket litt og slappet av litt. I kveld har jeg funnet boka mi, ikke lest så mye egentlig de siste 2 ukene, vært litt for mye i topplokket, men nå koser jeg meg med en god bok igjen.

Hurra for det, du får lese hvilken så fort den er lest.

#sorg #savn #hund #hverdag #blogg